Jeg liker vinteren, jeg trives med snø. Det er så lunt og fint når det er vinter med mye snø. Det virker renere og lysere med mye snø. Det er gøy å pakke seg inn i klær for å leke i snøen, ake, gå tur, gå på ski, bygge snøhuler. Men været i dag kunne jeg faktisk klart meg uten. Fordi det er ikke måkt noe sted! Inngangsdøren til oppgangen var snødd igjen da jeg skulle lufte Bikkja. Fortauet var ikke bare snødd igjen, men måkebilen har tatt all snøen fra veibanen opp på fortauet, så det føles som å gå over isen på Grønland i full vinterstorm. Når det i tillegg snør og blåser både horisontalt og vertikalt fra både nord, sør, øst og vest, så er det ikke så enkelt å gå morgentur. Mascaren forsvinner fort, snøen ligger enkelte steder over meteren høy og har ingen problemer med å trenge ned i støvlene. Skogsrunden er uaktuell, med så mye snø ville Bikkja forsvinne under snøen og slite noe voldsomt for å komme seg fremover. Du kan jo prøve å gå i snø som rekker deg til halsen selv!! Nei, vi måtte følge krøtterstiene langs turveien. Morgenturen som vanligvis tar rundt 40 minutter tok i dag over det dobbelte. Når jeg i tillegg må fjerne de bløte og våte restene av mascaraen for å ta på et nytt lag (ja, jeg vet, kunne helt sikkert klart meg uten sminke!), og hører at det allerede er kaos på t-banen, og tårene spruter ufrivillig på grunn av en veldig vond arm, da får jeg lyst til å bli hjemme. Det frister ikke akkurat å slite seg gjennom snøen igjen for å komme til t-banen. Den som hadde hatt muligheten til å ha hjemmekontor i dag! Men ikke denne jenta nei. Selv med en senebetennelsesinfisert høyrearm som gjør alt for at dagen skal bli et sant smertehelvete, må jeg jobbe. Men jeg unner meg en kopp te nå for å samle de kreftene som må til for å forsere naturkreftene en gang til. Og igjen i ettermiddag etter jobb for å komme meg hjem og igjen for å ta ettermiddagsturen med Bikkja og igjen på kvelden..... Uff, jeg tar meg en røyk....
Oppdatert: Selv om revisor kommer på jobb i dag, så ser jeg meg ikke i stand til å jobbe. Bare tanken på å sitte foran skjermen og bruke den vonde armen, gjør at jeg får en ubeskrivelig trang til å slå den selvsamme armen hardt over radiatoren, for å kanskje knekke den i to. Det kan nemlig umulig være like vondt som den verkingen jeg har nå. Selv med (allerede) fire Paracet og kun bruk av venstrearm, så føles ikke tilværelsen så mye lettere.
