Etter senebetennelse i hele høyrearmen som gjorde meg handikappet i ukesvis og sykemeldt i en måned, fikk stressnivået kroppen min til å begå prolaps og jeg var igjen handikappet og ute av stand til å fungere på noen måte og i hvert fall ikke i stand til å sitte ved PCen og være kreativ. Senebetennelsen er egentlig ikke helt borte, men jeg fikset ikke å være sykemeldt lenger. Det får heller bare gjøre vondt. Ikke noe er kjedeligere enn å være sykemeldt med all den tiden til rådighet, når du skal ha høyrearmen i ro og egentlig ikke bruke den noe særlig! Hva gjør du da? Ikke var det spesielt bra vær heller, det var jo vinter. Og med etterfølgende prolaps så var humøret på topp og energinivået likeså og jeg var overhodet ikke apatisk og lei! Men nå, etter en jentetur til Lisboa og en jentetur til Barcelona, med sol og varme hjemme i Oslo, ryggen rak som en linjal og kroppen full av boblende livskraft, er det igjen på tide å vende blikket og pennen mot den stakkars lille bloggen min som har vært alene så altfor lenge.
Flytting nærmer seg med stormskritt, vi overtok huset vi kjøpte allerede i slutten av april, men jeg hadde ikke sett det før forrige helg! Iiik! Men var som forventet takk og lov, jeg hadde vel ikke de helt store forventningene heller. Luktet selvfølgelig møkk da jeg kom dit og åpnet bildøren, visstnok første gang i følge min kjære. Idyllisk beliggenhet med utsikt over bygda, åkre på tre sider og skog på en, fuglekvitter og bladsus, summing fra insekter og svaiende blomster, en rev som tusler gjennom åkeren og en traktor som brummer i det fjerne. Hmm, klarer jeg å venne meg til så lite lyd?!
