Interiørblogg?

Jeg er glad i interiør og har den siste tiden lest en mengde blogger om interiør. Lurer litt på om jeg skal prøve litt selv også..... De fleste, om ikke alle, bloggene jeg har vært innom har ganske lik smak, det går fryktelig mye i hvitt, shabby chic, fransk landstil osv. Og det er utrolig flott og nydelig og vakkert, MEN det er nok ikke helt meg..... Til en viss grad liker jeg det, kunne tenke meg det (kontoret mitt heller mer mot den retningen), men jeg tror jeg må ha farger i tillegg. Heller nok mer mot det østlige kanskje? Mørke møbler, marokkansk inspirasjon med en monokrom bakgrunn? Jeg vet ikke hvordan jeg skal definere min egen stil, har egentlig ikke noen bås å putte den i, det får andre gjøre.

Så vi får kanskje begynne med litt av soverommet? Smykkeskrinet mitt som jeg synes er så fantastisk fint.


Og det søte smykkestativet jeg kjøpte på Indiska denne uka:

Bloggtørke

Det går altså så utrolig tregt med denne blogginga for tiden. Jeg har ikke peiling lenger på hva jeg skal skrive om og har heller ikke inspirasjon til å skrive. Jeg lurer rett og slett på om jeg må legge om innholdet i bloggen en smule og se om det hjelper. Vi får se hva det blir til! Håper jeg kommer sterkere tilbake...... Bildebloggen min er det enklere å opprettholde, der blir stadig nye bilder lagt inn. Slipper å skrive noe vet du! :o)

Familieforøkelse

Nye familiemedlemmer på plass. Det gikk fort! Men er utrolig hyggelig. To kattepuser er på plass her på Ona, Pippi og Pepper. De har blitthusvarme og ser ut til å trives godt. Og hvi trives veldig godt med å ha dem her! Ser bilder på bildebloggen

Studiekollega?

Noen som kunne tenke seg å studere litteratur? Det har jeg kjempelyst til, men jeg tror jeg må ta en ny Ex. Fac. med retning litteratur.... Noen som er interesserte?

Hmm, John Donne er interessant...... Tror jeg skal lese mer av han!

Death be not proud

Death be not proud, though some have called thee
Mighty and dreadfull, for, thou art not soe,
For, those, whom thou think'st, thou dost overthrow,
Die not, poore death, nor yet canst thou kill mee.
From rest and sleepe, which but thy pictures bee,
Much pleasure, then from thee, much more must flow,
And soonest our best men with thee doe goe,
Rest of their bones, and soules deliverie.
Thou art slave to Fate, Chance, kings, and desperate men,
And dost with poyson, warre, and sicknesse dwell,
And poppie, or charmes can make us sleepe as well,
And better then thy stroake; why swell'st thou then?
One short sleepe past, wee wake eternally,
And death shall be no more; death, thou shalt die.

NAV

I dag har jeg vært på informasjonsmøte hos NAV. Informasjonsmøte om AMO-kurs. I og med at jeg er delvis arbeidsledig, så få rjeg dagpenger. Og så lenge jeg får dagpenger, så får jeg innkallelse til sånne ting. Det var en fullstendig bortkastet time. Du skulle se de kursene de tilbyr! Datakortet!! Hallo, kan du tenke deg? Greit nok at jeg ikke har dokumentasjon på de datakunnskapene jeg har, men nå har jeg jobbet med forskjellige program og operativsystem i 15 år eller mer og tanken på å skulle sitte i 3 - TRE dager og lære (!!) meg grunnleggende datakunnskap, vel, det orker jeg rett og slett ikke! Og så videre tre nye dager for å lære seg tekstbehandling!!!!!!!!! Ærlig talt, noe så bortkastet!! Eneste alternativet for meg, som ikke er så fryktelig opptatt av å ta truckførerbevis, det var "jobbklubb". Fire fuckings uker med motivasjon og inspirasjon i forbindelse med jobbsøking. Hver dag i fire uker!! 20 dager med å lære hvordan man skal skrive en søknad, CV og hvordan man skal oppføre seg under et jobbintervju..... Uff, jeg håper virkelig at jeg får en jobb før dette starter!!!! :o)

Har kontaktet et firma som trenger tekstere, freelance til og med. Midt i blinken for meg! Men det tar tid å få en tilbakemelding da de har så mye å gjøre for tiden. Men jeg krysser fingrene!!! Tror jeg ville passet helt ypperlig til det. Jeg håper!!

Broren min har bursdag i dag!!!!!!!!!!!

GRATULERER!!!

27 år nå - WoW!!

Savn

Savn er en merkelig følgesvenn. I begynnelsen er den sterkt tilstede, altoppslukende og rå. Den etser deg innvendig og gjør deg handlingslammet og apatisk. Så, gradvis, dabber den av, selv om den stadig er tilstede. Den kan dukke opp på de merkeligste tidpunkt og de rareste steder. Savn fører til en voldsom tankevirksomhet og en mengde minner. Savn og sorg hører ofte sammen og jeg kjenner dem godt igjen når de kommer på besøk. Har forsonet meg med at de sannsynligvis er livsvarige følgesvenner, i større eller mindre grad. Sorgen blir vemodig og savnet ikke så sterkt, men de er der alltid likevel. Hver dag, bevisst eller underbevisst. I våken tilstand og i drømme. Endelig har jeg forsonet meg med det, jeg vet at jeg vil gråte innimellom, men så vet jeg også at jeg kan minne med smil og latter. Det er klart tiden leger alle sår, uansett hvor klisjefylt det utsagnet er.

Ord

Ord kommer lett mens jeg tenker. Men i det jeg bestemmer meg for å sette dem ned på papiret eller på PCen, da stoppper det fort opp. Da blir jeg plutselig bevisst ordene og setningene på en helt annen måte og tuller det til med formuleringen. Hadde det ennå vært like enkelt å skrive ned som å tenke! Kanskje jeg får prestasjonsangst? Setninger skal formuleres og gi mening for andre enn meg. Flyten er alltid bedre i tankene, der er det ingen forventninger og ingen tilbakemeldinger. Tankene kan være så dype og personlige som muli, eller så dumme og latterlige som mulig. Og det er en herlig befrielse. De gangene jeg tenker at dette skulle jeg ha skrevet ned, hvorfor tenker jeg det? For å ikke glemme det? Eller skrive det her, for å imponere andre? Det skal ganske mye til for å imponere noen med bare ord som er skrevet i en blogg som likevel ikke blir lest! Og det ville dessuten bare vært forfengelig og jeg ser ikke på meg selv som fryktelig forfengelig. I hvert fall ikke med hensyn til denne bloggen! Eller selvopptatt, som min far mener jeg er. Men kanskje er jeg det likevel, uten å ville innrømme det. Alle har jo en oppfatning av seg selv, meninger om seg selv og de er ikke basert på objektive observasjoner. Kanskje klarer jeg ikke å se den siden av meg selv, så jeg burde ikke avfeie at jeg er selvopptatt da. Og likevel - alle er vel på en eller annen måte opptatt av seg selv?

Det går tregt....

Lysten til å skrive har ennå ikke kommet tilbake etter at Leo døde..... Innimellom kommer det små blaff, men da gjør jeg ikke noe med det og det forsvinner ganske fort igjen. Er ikke flink til å ta tak i de blaffene for å få i gang flammen igjen! Og selvfølgelig skjer det ikke noe på landet, så det er ikke slike ting å skrive om heller. Ikke går jeg inn for å bli kjent med naboer eller andre og så deilig og rolig som det er her jeg bor, så er det ikke noe å skrive om! Men nå har en kjempegod venninne flyttet til Gjøvik og avstandene er jo ikke lenger så avskrekkende, så en liten biltur på 70 km er ikke noe problem!! Og nå som en del fritid er frigitt, for å si det sånn, har jeg planer om å begynne å danse...... Vil bli gøy! Prøver å få med meg hun på Gjøvik og satser på at vi får det til! Deilig å svette litt utenfor senga også......... :o) He he, og bortsett fra syklinga! Den tar knekken på meg hver eneste gang. Stisykling er fantastisk morsomt og utrolig slitsomt, spesielt oppover fjellet på steinete stier. Det rister i hele kroppen på vei ned igjen, over røtter og steiner og gjennom einer og busker. Tryn, fall, stive håndledd, blåmerker og rifter er daglig kost. Det er ikke været som har gjort at jeg ikke har brukt skjørt i sommer! Og så øm i skrittet av all humpingen!! :o) Trenger i hvert fall en ny sykkebukse.....

Hva med disse?

Stunntroten
Revkjåkå
Purkehuggu
Ofælog
Inga ti ferlien
Kjeikepinne
Kløkkjen
Glaværog
Bosolauper

A ti legg dekk dekk dekk da?

Nærmer seg et halvt år hvor jeg ikke har skrevet noen verdens ting på denne bloggen. Har ikke hatt ork eller lyst. Først var det påske og godvær, så døde Leo så plutselig og jeg var langt nede lenge. Så ble det sommer og ferie. Men prøver å ta meg sammen! I mellomtiden tenkte jeg at jeg skulle dele noen artige ord og uttrykk med dere. Alt er fra Gudbrandsdalen, se om du klarer å skjønne hva de forskjellige betyr!

Fluge avlaust
Ansless (denne er vel den letteste!)
Vilkasta slagje
Flåssåvåe
Illbeistén

Jenter og dingser

Eller jeg og dingser da. Har fått den nye, flotte iPoden min! Og jeg er så fornøyd med den, den er så fiiiin! Gode Poden! Skinnende blank og svart er den! Og med hele 80 gigabyte!! Kan kose meg med den lenge jeg! Ja, og så den fine nye mobilen min da! Den er også skinnende blank og svart og fin! En motorola razr, jeg er glad i fine tingen! Egentlig ville jeg ha Dolce & Gabbana-utgaven til Motorola, de to kostet omtrent det samme. Designerutgaven er i gull, ganske så lekker! Men den svarte har flere finesser da, mer snacks. Så da bestemte jeg meg for den. Egentlig opplagt, ærlig talt, jeg kan ikke vise meg som DEN sossen når jeg bor på bygda med døler som naboer vel?! Det får være måte på å fyre oppunder og bekrefte deres fordommer mot byfolk! :o)

PASJON

Jeg er misunnelig. Misunnelig på de som er lidenskapelig opptatt av noe. På kameraten som er lidenskapelig opptatt av musikk, som lever og ånder for å lage og spille musikk. Og jeg er misunnelig på kokken som som elsker å lage mat og ornitologen som synes fugler er det beste i verden og astronomen som ikke kunne tenke seg noe bedre enn å kikke ut i verdensrommet og matematikeren som bruker all sin tid på å løse Poincaré-konjunkturen. Jeg tror nemlig ikke arjeg har noen lidenskap i livet mitt, bortsett fra samboeren og Leo. Men det er ikke den typen lidenskap jeg her snakker om, så da teller de ikke. Jeg snakker om en interesse, en hobby som opptar deg på en sånn måte at du blir helt oppslukt, ivrig ig lidenskapelig. Det er mange ting jeg liker, mye jeg liker å gjøre, å drive med og enkelte ting liker jeg bedre enn andre. Jeg liker å lese for eksempel, men selv om jeg er en bokorm så vil jeg ikke påstå at jeg er lidenskapelig opptatt av bøker. Kanskje av å lese bøker....... Og jeg liker å fotografere, men det er dessverre heller ingen lildenskap. Ikke er jeg så flink til det heller. Og sånn er det med skriving også.

Å bo på landet og jobbe reduserte timer gir i hvert fall tid og ro nok til å tenke my, til å filosofere over både store ting og de virkelig små ting. Og dette med lidenskap er en av de tingene jeg har tenkt en del på. Har du tenkt på det? Har du en lidenskap i livet? Har du en ting du er brennende engasjert i? Hvis så er, kan du ikke da fortelle meg hemmeligheten? For det må jo være en hemmelighet! Av så mange ting jeg liker å gjøre, så mange spørsmål og saker jeg tar stilling til, så mye som foregår i livet og verden som jeg langtfra er likegyldig til. Så mye jeg setter pris på, så mye jeg ikke kunne klart meg uten, men likevel ikke en eneste lidenskap! Er det liksom noe som må læres? Er det noe du må jobbe for å oppnå? Kommer lidenskapen krypende av seg selv? Vil jeg noengang finne en sånn lidenskap for noe?

Miljøforandring?

Først kommer det masse snø i oktober, jippi! Endelig er vinteren her, tenker jeg. Så går det to uker og alt er borte, fordi KULDA ikke har kommet ennå. Så kommer den og, smygende. Men snøen fortsetter å holde seg borte. Kanskje er den fornærmet fordi den kom i så store mengder første gang, men ikke fikk lov til bli. Det går uker og det går måneder. Til slutt ga snøen etter og kom i store mengder nyttårshelgen. Takk og lov ! Det blir vinter i år også! Men nå, nåå er det jo rene vårværet! Varmegrader og sol og snøen gråter seg vekk dag for dag. Makan til kort vinter! Jeg vil ha mer snø! Mer kulde! Orker ikke å høre noe mer på sytede nordmenn som klager over vinteren. Faan, kan dere ikke flytte ut av landet da?? Hva har dere her å gjøre hvis vinteren ikke er VARM nok for dere? Irriterende mennesker. Nei, gi meg mer snø og en skikkelig vinter som holder seg fra begynnelsen av desember til over påske! Jeg håper og ber og krysser fingrer for at snøen blir liggende litt til her på bygda…..

Vinterferie

Vinterferien er over, ikke at vi hadde så mye å gjøre med den, annet enn at nevøen min var på besøk et par dager. Det ble lommelykttur, brettspilling, kakebaking, gode middager (som han fikk bestemme), tegning og tur i Hafjell med gamle tante som går på trynet for hver 15. meter på brett og slår seg gul og blå og blir grinete og lei og sliten og oppgitt. Ikke rart nevøen ga opp etter 10 minutter og forsvant inn i terrengparken mens tante skled nedover de letteste bakkene med forslåtte knær og forstuede fingre. Jo eldre man er jo vanskeligere er det å lære seg å stå på brett! Og jeg er jo livredd for fart og bakker, så å kjøre brett er vel ikke akkurat det smarteste jeg har gjort her i verden! Men så er det litt gøy og da……… Hadde jeg bare mestret det! Neste gang nevøen kommer på besøk er det sommer og da blir telttur med grilling i stedet. DET har jeg i hvert fall teken på!!

Fashion? Huh?

Jeg overrasket vel alle, ikke minst meg selv, da jeg flyttet til bygda. Urbane jenta! Vekk fra folk og mas og butikker og kafeer og alt som er sosialt og pengekrevende,. Men jammen tok det ikke så veldig lang tid før jeg fant meg til rette og skled rett inn i “joggebukse-looken”. Var jo bare hjemme, satt og jobbet og så ingen andre enn kuene på nabojordet og samboeren når han kom hjem. Så behagelig og så enkelt å kle seg i joggebukse og t-skjorte da! Men du verden som det kompliserte resten av verdenen min. Hver annen uke da jeg skulle til Oslo, ble det et helvete å pakke kofferten. Fant ingen ting jeg ville gå i, ingenting jeg følte meg vel i, ingenting som jeg kledde og følte jeg så bra ut i. En time på å finne et antrekk til en arbeidsdag i Oslo, en time til for å finne neste antrekk. Klesskapet er overfylt av klær, men jeg hadde selvfølgelig INGENTING å ha på meg. Og det ble verre og verre. Da jeg en gang brukte tre timer på å pakke kofferten skjønte jeg at nå måtte jeg skjerpe meg, dette gikk jo virkelig ikke an. Som en oppegående, intelligent (til tider i hvert fall) kvinne i sin aller beste alder, måtte jeg jo klare noe så enkelt som å sette sammen et antrekk eller tre! Hvorfor skal det være så vanskelig? En hard innrømmelse å komme med, men jeg har ikke peiling på klær…….. Endte med at jeg måtte kjøpe norske moteblader med tips og ideer slik at jeg kom meg i gang. Leste en moteblogg eller to også (heter vel FASHION nå) for å få inspirasjon også. Og om jeg fremdeles har dager sterkt preget av PMS som gjør at jeg ikke finner noe å ha på meg fordi jeg ser så TJUKK ut, så har jeg også dager da jeg klarer å pakke kofferten på ti minutter. Problemet er bare å få de dagene til å korrespondere med arbeidsdagene i Oslo…………

Etterjulsblues

Julen er over og motivasjonen til å skrive mer har ikke akkurat overfalt meg. Den deilige tiden før jul, med forberedelser, pynting, lage julekort og julegaver, bake litt, glede seg, handle gaver til de man er glad i, planlegge julemiddager, forventningene og julegleden, forsvinner fort i løpet av de få dagene julen faktisk varer. Så er det brått over, middagene, besøkene, familiesamværet. Noe kunne jeg faktisk godt vært foruten, en far som konstant er negativ til det meste av det jeg foretar meg og da spesielt det å flytte hit. Virker som om han legger sjela si i det å finne negative ting ved stedet jeg bor. “Altfor lang reise, huset er dårlig isolert, kaldt hus om vinteren, råte her, feil der, jeg gir deg to år før du blir lei”. Han kunne jo ikke vist tydeligere at han egentlig ikke hadde lyst til å komme på besøk. Jo, forresten, han og hans kone understreket det ved å smugrøyke inne, på gjesterommet og i stua da jeg ikke var hjemme. Barnslig, frekt og respektløst. Har jeg fått noen unnskyldning? Nei, det har jeg selvfølgelig ikke. Skulle tro at han som far var interessert i å være sammen med barna sine, men dersom de ikke bor innenfor ring 3 i Oslo, så kan du bare glemme at han kommer på besøk. Jeg har nå i hvert fall ikke tenkt å be han komme noe mer. De kom, klagde over huset og røykeforbudet, la seg klokken 23 og henne så jeg ikke igjen på 12 timer (hun holdt seg på gjesterommet og smugrøykte der). Etter tolv timer måtte jeg til dyrlegen med Leo, han hadde skadet seg da nevøen min og jeg akte i full fart nedover jordet på siden av huset. Innen jeg var hjemme igjen hadde hele familien dratt.

Jeg har en far som tror at barna hans er som han. Han tar veldig feil, men innser det ikke selv. Han skjønner ikke at jeg trives i bygda, på landet. Han skjønner ikke at jeg liker natur, at jeg liker fjellet, at jeg liker snø. Han kjenner meg rett og slett ikke lenger. Og han ser ikke at han selv er i ferd med å bli mer lik sin egen far, med de egenskapene han selv irriterte seg over og ble såret av. Jeg er veldig glad jeg har gode venner, den familien man velger selv. Gode venner som vil komme på besøk, vil være sammen med meg, som kjenner meg mye bedre enn min egen familie. Selvfølgelig har det vist seg at enkelte jeg TRODDE var gode venner, i hvert fall ikke har vist det ved å komme på besøk og sannsynligvis ikke kommer heller. Kontakten er ikke den samme lenger, det er en telefon i ny og ne, men sånn er vel livet. Det er trist og jeg kan være lei meg på grunn av det, men det går over. Det er andre venner jeg har som sannsynligvis ikke vil komme så ofte på besøk, men jeg vet de vil og de er hjertelig velkomne. Jeg har venner jeg treffer i Oslo når jeg er der også, og jeg setter utrolig stor pris på dem. Men så er det disse jeg TRODDE var gode venner da, de ytrer ikke engang ønske om å treffe meg når jeg er i byen. So be it!

Sånn, da var PMSen luftet! I dag er det 13 kalde grader her og det var 15 små varme inne da jeg våknet, fordi vi hadde glemt å sette på varmen i stua i går kveld. Så nå fyrer jeg hardt i Jøtul 602 og stresser med årsavslutningen og alle avstemmingene i forbindelse med jobb. Januar blir en hektisk måned jobbmessig og mine tidsberegninger har allerede vist seg å være feil. Jeg står selvfølgelig fast på noe som ikke stemmer og får slite med det i dag! Snart skal Leo med forstuet tå, få sin daglige times tur. Det er dritglatt og kaldt, så jeg får pakke meg godt inn! Ikke akkurat moteregler som gjelder når man er ute på tur her, nei! Og apropos det, jeg har blitt ganske skjødesløs når det gjelder klær og siden jeg ofte er hjemme en hel dag uten å se andre enn Erik, så går det mest i behagelige antrekk, gjerne treningsbukser. Faktisk så mye at jeg nå har problemer med å finne klær som passer sammen når jeg skal kle meg for å besøke folk eller dra til Oslo for å jobbe! :o)

Redd Bjørvika

Greit nok at jeg har flyttet FRA byen, men Oslo er likevel byen i mitt hjerte. Og mye som skjer i hovedstaden engasjerer meg fremdeles. Som at de såkalte folkevalgte ikke hører på folket når det gjelder utbyggingen av Bjørvika. På en drøy uke har over 22000 mennesker undertegnet en protest mot den planlagte utbyggingen, men politikerne i Oslo hever seg over hva folk sier. Hallo! De har tydelig ingen verdens ting å gjøre i de stillingene de innehar i dag og de burde skamme seg over å ikke høre på Oslos innbyggere. Jeg håper flest mulig engasjerer seg i dette og gjør det de kan for å få en åpen og flott Fjordby som hele Oslo kan nyte. Gå inn her og si din mening!