Sauer er åleite dyr....

Egentlig er det ikke mye spennende å skrive om det å bo på landet. Ikke så langt i hvert fall. Kan muligens ha noe med det å gjøre at jeg ikke er veldig aktiv på landet, ikke snakker så mye med folk, ikke treffer folk egentlig, siden de eneste levende vesenene jeg ser går på fire ben. Hva skal man da skrive om? Den imaginære samtalen jeg hadde med den ene kua her om dagen i det jeg gikk forbi de stirrende øynene? Eller fortelle om den kjeftinga jeg satte i gang da jeg gikk på fjellet i går og ble angrepet av to sauer? Kan jo skjønne at de vil beskytte sine søte, illeluktende små, men hvor skremmende er det at en velvoksen sau kommer vraltende bort til deg i litt mer enn “daffe”-tempo, for så å se på deg med noe som sikkert er et forsøk på å være et advarende og skremmende blikk. Men det er bare noe med sau som ikke akkurat er fryktinngytende. Blikkene er tomme, viser ingen intelligens i det hele tatt, er om å se inn i to svarte knapper, de viser ikke annet enn ditt eget speilbilde. Ikke har de horn, ikke er de akkurat lett på tå og noe overraskelsesmoment kan det ikke påstås at de har, med den bjella rundt halsen. Og så mange mennesker som de ser på fjellet, hva i all verden får dem til å tro at jeg plutselig skulle få lyst på lammestek? Jeg bærer ikke akkurat rundt på en slaktekniv heller. Mest sannsynlig er det Leo de frykter, han er jo som en ulv i fåreklær, eller i dette tilfellet, i hundeklær. Fryktelig stor og skremmende, han rekker kanskje opp til magen på sauen hvis han strekker litt på seg. Så da er det bare å angripe som best en kan! Da setter kjeftesmella i gang vet du, jeg vil vel for faan ikke ha den illeluktende sauen eller søstera hennes bort til meg! Æsj,møkkete og jævlige, fulle av drit (ja, rett og slett!) så stinker de lang vei. Det er skremselspropaganda effektivt nok. Jeg var aldri enig i at “sauer er ålreite dyr”.
Det er sikkert mye en kan si om folk som bor på landet, men særlig fintfølende luktesans kan de i hvert fall ikke ha. Her bor de midt blant jordbrukere, med åkre på alle kanter og så langt øyet kan se. Mon tro hvordan avlingen blir best mulig? Jo, ved å spre dyremøkk utover hele jævla åkeren. Og ikke bare en gang i løpet av sesongen nei, bør nok gjøres i hvert fall en gang til! Og lukta, kjære vene, den voldsomme møkklukta river i stykker de vare neseborshårene, etser seg nedover i halsen og slår i hjel kvalmerefleksen. Lukesansen er ødelagt i flere minutter etterpå og hjernen har fått overload av lukteimpulser som prøver å bli sortert og har derfor gått i sjokk. I tillegg er det et jorde eller flere i nærheten hvor det går kyr. Og de er ikke akkurat pottetrente! Og står vinden riktig da, (har du jorder på alle sider, så hjelper det ikke hvor vinden kommer fra) så siver det en overvurdert duft av møkk mot deg, eller slår deg i trynet, alt etter som hvor sterk vinden er! Har du i tillegg en grisebonde i nærheten, så hjelpe deg, det er jammen sterkere enn noe annet du kan tenke deg! Selv om jeg har hørt at hønsemøkk skal være det verste….. Uansett, det går ikke å ha en fintfølende nese i dette landskapet!

På landsbygda

BOR. PÅ. BYGDA. Jeg bor på bygda jeg! Jammen gjør jeg ikke det. Det har vel egentlig ikke sunket ordentlig inn ennå, har liksom ikke gått opp for meg helt. Vanskelig å få til en normal hverdag når ingenting er i orden. Ikke bare holder vi på å rive kjøkken for å male veggene der og legge nytt gulv og så montere nytt kjøkken, nei vi maler en mengde dørkarmer og vinduskarmer (herregud, de var jo burgunderrøde!!). Tar 5-6 strøk med hvitmaling for å få fjernet den grusomme rødfargen. Ting tar TID! Så skal det store badet males hvitt (trepanel på halvparten av badet, hva gir du meg?) og flisene skal dampvaskes og ny silikon legges enkelte steder. Så er det vaskerommet oppe som skal totalrenoveres (hvis vi får råd) og så er det den store gangen (eller hallen som det sto i prospektet), som også skal males, men først kvistlakkes og grunnes. Trepanel der også! Og jeg sliter med høyrearmen igjen, er vel kronisk senebetennelse ved albuen nå tenker jeg. Det får jeg bare leve med! Ting må gjøres uansett. Og nå er jeg 60% arbeidsledig omburde vært på leting etter jobb. Men herregud så deilig det er å ikke jobbe 5 dager i uka! I hvert fall har det vært så langt. Jeg har gått lange to milsturer på fjellet med Leo, malt, lest, ryddet, pakket ut, hengt opp bilder osv. Kan bli vanskelig etter hvert når Aetat begynner å mase om at jeg må finne meg jobb….. Da blir jeg nødt til å gi opp disse deilige dagene med en del fritid! Inntil videre får jeg bare nyte dagene jeg har mye tid til rådighet, sånn at jeg kan gjøre ting jeg har lyst til! Og så har jeg hjemmekontor de dagene jeg jobber og e er også ganske deilig, men kanskje en smule stusselig også. Og så må man jo være så selvdisiplinert!! Er været bra og arbeidsmoralen laber, så er det lett å plutselig befinne seg på verandaen med en god bok…. Ikke at det har skjedd så ofte selvfølgelig og nå fremover blir det vel bare dårlig vær, så det ender vel med at jeg jobber mer enn jeg får betalt for, bare for å ha noe å fylle timene med!
Har ikke rukket å bli kjent med noen naboer ennå. He he, ikke at vi har så mange naboer å skryte av! I det fjerne kan vi skimte låven til en gård. Ellers ser vi ikke noen hus herfra. De eneste levende vesenene vi ser, kan du se på bildet under. Jeg synes kanskje ikke det er veldig selskap i disse vesenene. Ja, så har vi selvfølgelig en million insekter her, fluer og edderkopper og vepser og stankelbein og saksedyr. Kanskje ikke så merkelig egentlig, dette er jo på landet og gården bortenfor har griser…. Pluss all kumøkka som ligger rundt her! Bortsett fra insektssumming, så er det ikke mange lyder som irriterer. Bortsett fra en hane som galer dagen lang, den er nok litt døgnvill tror jeg.
Den første uka jeg bodde her, tok jeg med meg Leo en tur oppi skogen rett ved der vi bor. Jeg tenkte jeg skulle gjøre meg kjent med turområdene i nærmiljøet. Været var strålende, det var kjempevarmt og området vi gikk i, hadde mye skog som ga skygge og mange vann som slukket tørsten. Vi koste oss og tuslet rundt på stier og skogsveier. Men da vi skulle tilbake til bilen, så virket det som om stiene hadde endret seg…. Vi klarte ikke å finne frem! I fem hele timer lette vi etter veien tilbake, plaget av en million fluer som hadde rottet seg sammen og hvis eneste misjon var å drive meg ut av bygda, her var en inntrenger!! Med bare skog rundt på alle kanter, er det ingen landemerker som utpeker seg, men tilslutt fikk jeg en friluftsåpenbaring, jeg så på sola og skjønte at jeg måtte følge den. Kanskje ikke noen vits i å fortelle at jeg ikke har tenkt å gå tur i nærområdet noe mer, ikke uten kart i hvert fall. Noe som forresten viser seg å være vanskelig, da det ikke eksisterer noe kart over dette området. Mannen i sportsbutikken bare kalte det ingenmannsland, det er jo oppløftende! Takk og lov er Øyer-fjellet ikke avskrekkende langt unna, så der går mine lange turer nå. Over tregrensa, ingen skog! Åpent og oversiktelig og veldig vanskelig å gå seg vill. Og DET området har jeg selvfølgelig kart over!