Egentlig er det ikke mye spennende å skrive om det å bo på landet. Ikke så langt i hvert fall. Kan muligens ha noe med det å gjøre at jeg ikke er veldig aktiv på landet, ikke snakker så mye med folk, ikke treffer folk egentlig, siden de eneste levende vesenene jeg ser går på fire ben. Hva skal man da skrive om? Den imaginære samtalen jeg hadde med den ene kua her om dagen i det jeg gikk forbi de stirrende øynene? Eller fortelle om den kjeftinga jeg satte i gang da jeg gikk på fjellet i går og ble angrepet av to sauer? Kan jo skjønne at de vil beskytte sine søte, illeluktende små, men hvor skremmende er det at en velvoksen sau kommer vraltende bort til deg i litt mer enn “daffe”-tempo, for så å se på deg med noe som sikkert er et forsøk på å være et advarende og skremmende blikk. Men det er bare noe med sau som ikke akkurat er fryktinngytende. Blikkene er tomme, viser ingen intelligens i det hele tatt, er om å se inn i to svarte knapper, de viser ikke annet enn ditt eget speilbilde. Ikke har de horn, ikke er de akkurat lett på tå og noe overraskelsesmoment kan det ikke påstås at de har, med den bjella rundt halsen. Og så mange mennesker som de ser på fjellet, hva i all verden får dem til å tro at jeg plutselig skulle få lyst på lammestek? Jeg bærer ikke akkurat rundt på en slaktekniv heller. Mest sannsynlig er det Leo de frykter, han er jo som en ulv i fåreklær, eller i dette tilfellet, i hundeklær. Fryktelig stor og skremmende, han rekker kanskje opp til magen på sauen hvis han strekker litt på seg. Så da er det bare å angripe som best en kan! Da setter kjeftesmella i gang vet du, jeg vil vel for faan ikke ha den illeluktende sauen eller søstera hennes bort til meg! Æsj,møkkete og jævlige, fulle av drit (ja, rett og slett!) så stinker de lang vei. Det er skremselspropaganda effektivt nok. Jeg var aldri enig i at “sauer er ålreite dyr”.
Det er sikkert mye en kan si om folk som bor på landet, men særlig fintfølende luktesans kan de i hvert fall ikke ha. Her bor de midt blant jordbrukere, med åkre på alle kanter og så langt øyet kan se. Mon tro hvordan avlingen blir best mulig? Jo, ved å spre dyremøkk utover hele jævla åkeren. Og ikke bare en gang i løpet av sesongen nei, bør nok gjøres i hvert fall en gang til! Og lukta, kjære vene, den voldsomme møkklukta river i stykker de vare neseborshårene, etser seg nedover i halsen og slår i hjel kvalmerefleksen. Lukesansen er ødelagt i flere minutter etterpå og hjernen har fått overload av lukteimpulser som prøver å bli sortert og har derfor gått i sjokk. I tillegg er det et jorde eller flere i nærheten hvor det går kyr. Og de er ikke akkurat pottetrente! Og står vinden riktig da, (har du jorder på alle sider, så hjelper det ikke hvor vinden kommer fra) så siver det en overvurdert duft av møkk mot deg, eller slår deg i trynet, alt etter som hvor sterk vinden er! Har du i tillegg en grisebonde i nærheten, så hjelpe deg, det er jammen sterkere enn noe annet du kan tenke deg! Selv om jeg har hørt at hønsemøkk skal være det verste….. Uansett, det går ikke å ha en fintfølende nese i dette landskapet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar