Lest denne boken?

Mesteren og MargArita av Mikhail Bulgakov er en satirisk, burlesk perle av en bok. Et mesterverk! En bok med handling på to plan, tankevekkende, undeholdende og ganske så morsom. Djevelen kommer til Moskva med sine absurde følgesvenner og kaos følger, samtidig som en kjærlighetshistorie utspiller seg, en pakt med djevelen lbir inngått og historien om Pontius Pilatus blir fortalt. Kritikk av det Stalinistiske Sovjet (Sovjetsamveldet infisert av demoniske krefter) og kapitalismens kynisme. Virkelighetens absurde realiteter blir skildret på en fantastisk måte og inflasjonens vemmelighet blir personifisert gjennom en fortvilt drosjesjåfør. Boken er en kultbok og jeg anbefaler den på det sterkeste!

Utgivers omtale:
Mesteren og Margarita er Michail Bulgakovs hjertebarn som han skrev på 12 år og så vidt rakk å fullføre før han døde i 1940. I disse årene var han utestengt fra Sovjetunionens offentlige liv og opplevde nærmest bare motgang. Likevel fant han styrke til å skape en av det 20. århundrets store romaner. M & M sprenger alle grenser, tematisk og genremessig. Den er både krimroman, historisk roman, dannelsesroman, satire og epos. Mest dekkende er kanskje betegnelsen: en fantastisk fortelling, eller snarere - fortellinger, for boken inneholder minst to ulike historier. Den ene utspiller seg i Stalins Moskva, mens det som skjer i Jerusalem der en prokurator ved navn Pontus Pilatus får sjelefreden forstyrret når en undUtgivers omtale:
Mesteren og Margarita er Michail Bulgakovs hjertebarn som han skrev på 12 år og så vidt rakk å fullføre før han døde i 1940. I disse årene var han utestengt fra Sovjetunionens offentlige liv og opplevde nærmest bare motgang. Likevel fant han styrke til å skape en av det 20. århundrets store romaner. M & M sprenger alle grenser, tematisk og genremessig. Den er både krimroman, historisk roman, dannelsesroman, satire og epos. Mest dekkende er kanskje betegnelsen: en fantastisk fortelling, eller snarere - fortellinger, for boken inneholder minst to ulike historier. Den ene utspiller seg i Stalins Moskva, mens det som skjer i Jerusalem der en prokurator ved navn Pontus Pilatus får sjelefreden forstyrret når en undUtgivers omtale:
Mesteren og Margarita er Michail Bulgakovs hjertebarn som han skrev på 12 år og så vidt rakk å fullføre før han døde i 1940. I disse årene var han utestengt fra Sovjetunionens offentlige liv og opplevde nærmest bare motgang. Likevel fant han styrke til å skape en av det 20. århundrets store romaner. M & M sprenger alle grenser, tematisk og genremessig. Den er både krimroman, historisk roman, dannelsesroman, satire og epos. Mest dekkende er kanskje betegnelsen: en fantastisk fortelling, eller snarere - fortellinger, for boken inneholder minst to ulike historier. Den ene utspiller seg i Stalins Moskva, mens det som skjer i Jerusalem der en prokurator ved navn Pontus Pilatus får sjelefreden forstyrret når en underlig fange føres frem for ham. Interessant nok finner det fantastiske sted i Moskva, mens det som skjer ved påsketider i Jerusalem 2000 år tidligere skildres med streng realisme. Over dette historiske svelg knyttes de to historiene sammen på finurlig vis: Et fintfølende russisk åndsmenneske som bare kalles Mesteren har skrevet en bok om Pontus Pilatus, og den har kostet ham forstanden, så nådeløs var kritikken. Men just som en representant for den nye sovjetiske litteratur i åpningssekvensen av boken belærende demonstrerer at Jesus aldri har levd, skjer det noe. Dostojevskijs observasjon slår til: når menneskene slutter å tro på Gud får de besøk av Djevelen.erlig fange føres frem for ham. Interessant nok finner det fantastiske sted i Moskva, mens det som skjer ved påsketider i Jerusalem 2000 år tidligere skildres med streng realisme. Over dette historiske svelg knyttes de to historiene sammen på finurlig vis: Et fintfølende russisk åndsmenneske som bare kalles Mesteren har skrevet en bok om Pontus Pilatus, og den har kostet ham forstanden, så nådeløs var kritikken. Men just som en representant for den nye sovjetiske litteratur i åpningssekvensen av boken belærende demonstrerer at Jesus aldri har levd, skjer det noe. Dostojevskijs observasjon slår til: når menneskene slutter å tro på Gud får de besøk av Djevelen.erlig fange føres frem for ham. Interessant nok finner det fantastiske sted i Moskva, mens det som skjer ved påsketider i Jerusalem 2000 år tidligere skildres med streng realisme. Over dette historiske svelg knyttes de to historiene sammen på finurlig vis: Et fintfølende russisk åndsmenneske som bare kalles Mesteren har skrevet en bok om Pontus Pilatus, og den har kostet ham forstanden, så nådeløs var kritikken. Men just som en representant for den nye sovjetiske litteratur i åpningssekvensen av boken belærende demonstrerer at Jesus aldri har levd, skjer det noe. Dostojevskijs observasjon slår til: når menneskene slutter å tro på Gud får de besøk av Djevelen.

I love my geek!

Jeg vil ha denne og denne er et absolutt must!

Dagens jobbdiskusjon:

- FrP-velgere er dumme, som enkelte (mange) påstår. Nå har FrP økt sin oppslutning med over fem prosent. Var disse fem prosentene dumme i utgangspunktet, da de stemte for eksempel Arbeiderpartiet eller Høyre? Eller ble de dumme da de valgte FrP? Eller kom dumheten dumpende ned på dem og gjorde at de valgte FrP?

Verdt å tenke over?

jeg vil vekk

For noen år siden var jeg så utrolig lei av den jobben jeg hadde at jeg kunne ha skreket av glede om bygget vi holdt til i ble knust av en meteor, bare for å få noen dager eller uker med fri!! Jeg likte kollegaene mine, de fleste i hvert fall, men jeg ble SPRØ og GAL av rotet fra ledelsens side. Tilslutt eksploderte jeg, fikk blackout og aner ikke hva jeg egentlig endte opp med å si, men det kan ikke ha vært spesielt snilt. Sjefen min endret personlighet på minuttet, fra å være en blid og omgjengelig (om distré og rotete) person, til å bli en stille, innesluttet, taus versjon av seg selv. Han unngikk å snakke med meg, spørre meg om noe, unngikk blikket mitt, hadde jeg spørsmål om noe fikk jeg ta det over mail, han var nemlig alltid opptatt.

Raseriutbruddet mitt resulterte i at jeg leverte oppsigelsen min få minutter etter. Jeg hadde ikke noe å gå til, men angret likevel ikke et sekund på hva jeg hadde gjort. Jeg ville vekk og hadde ønsket det en lengre periode, men fikk liksom ikke ut fingeren for å finne noe annet. Men nå hadde jeg plutselig ikke noe valg. Så det ble noen få måneder som vikar, før jeg ble tipset om den jobben jeg har i dag.

Men i dag er litt av den samme følelsen tilbake. Årsakene er ikke de samme, jeg trives fryktelig godt i det arbeidsmiljøet jeg har nå, ikke noe kunne vært bedre enn å jobbe sammen med en gjeng mannlige datanerder. Arbeidsoppgavene er så som så, men ikke verre enn at jeg kommer meg gjennom de fleste dagene. Kunne tenkt med noe flere utfordringer selvfølgelig, på helt andre områder, men da jeg har jobbet med det samme de siste 12 årene, så har jeg vel egentlig ikke noe valg. I dag er ikke situasjonen den at jeg ikke får ut fingeren og sier opp fordi jeg ikke har noe annet å gå til, for det har jeg jo ikke. I dag er situasjonen den at jeg må si opp for å flytte 3 timer unna..... Og jeg gruer meg!

Å pendle er jo ikke et alternativ, jeg står ikke opp klokken halv fire på natta for å dra avgårde på jobb klokken fem! Å jobbe hjemme er heller ikke et alternativ og å bo hos moren min i Oslo i uka for så å pendle til mitt nye hjem i helgene, det er helt uaseptabelt. Det eneste valget jeg sitter igjen med, er å si opp jobben min. Selvfølgelig kan mulighetenes dør da åpne seg og jeg kan ende opp med å få drømmejobben! Men jeg klarer ikke helt å se for meg hva drømmejobben egentlig innebærer, annet enn mye fritid og masse penger!

Men som den pessimist jeg er, så ser jeg begrensningene mer enn jeg ser mulighetene, så humøret er ikke helt på topp for tiden. Samtidig utsetter jeg å snakke med sjefen min, jeg tror at jeg kanskje gjør det med vilje for å slippe å si opp..... Drømmer om at alt skal ordne seg "helt av seg selv". For eksempel at vi plutselig vant mange millioner i Lotto, slik at vi kunne beholde leiligheten i Oslo og jeg hadde råd til å jobbe bare to dager i uken her og tilbringe resten av uka med å gå turer på Øyerfjellet! Å drømme er lov, men å drømme seg helt bort er nok ikke så sunt.

Jeg har satt mars måned som endelig deadline, da skal det bare gjøres! I april/mai skal vi selge leiligheten og i juni skal vi flytte.... Så her må jeg "kvinne" meg opp og be om den samtalen med sjefen sjøl....

De siste ukene har jeg virkelig fått øynene opp for hvor fredelig en religion Islam egentlig er! Jeg har jo hørt påstanden titt og ofte, men det er først nå jeg virkelig føler at dette er sant. Det er tydelig at alle muslimer som demonstrerer mot Muhammed-tegningene gjør dette med ikke noe annet enn ønske om fred i sine hjerter. Det er bare å se på dette bildet tatt fra en muslimsk demonstrasjon i London!

Flere bilder som beviser at Islam er en fredelig religion finner du her.

Det snør, det snør, tiddelibom.

Blitt syk - igjen. Samme som sist, takk og lov ikke noen influensa. En liten forkjølelse skal jeg alltids klare å lide meg gjennom. Men det er ganske så kjedelig å være så slapp og full av feber, når det er nydelig vintervær ute og jeg aller helst skulle vært ute i skog og mark med en termos kakao og fotografert. Forhåpentligvis vil vinteren fortsette en stund til, hvis ikke så kommer det alltids en vinter til om noen måneder. Den kan hende virker langt vekk nå, men før jeg vet ord av det så er det vår, sommer og høsten er rett runt hjørnet. Da er jeg forhåpentligvis vel plassert i Bygda, i noe som jeg kanskje kan kalle hjemme. Og vinteren i Bygda kommer som regel tidligere enn i Byen og den varer gjerne lengre også. Og det er så mye mer snø der! Storgata i Lillehammer var så full av snø at butikkvinduene ble borte. snøen blir bare måkt til midten av gata, det er jo ikke noe annet sted å gjøre av den. Og der dannes enorme fjell av snø, sånn at du ikke kan se fra den ene siden av gata til den andre. Tenke for et herlig paradis av snøhuler man kunne lagd der! En egen snøhuleby, midt inne i byen! Skjønner ikke at det ikke er noen som har gjennomført den tanken, det kunne vært litt av en turistmagnet! Snøhaugene er så store, at å lage snøhuler som var høye nok til at man kunne gå oppreist, ikk ville vært noe problem. Man kunne kanskje til og med lagd to etasjer! Eller lagd en lang gang midt gjennom, med gallerier oppunder snøhuletaket! Lillehammers egen lille snøgate! Med stearinlys for å gjøre det koselig, noen skinnfeller på snøstoler for de som ville nyte en kopp varm toddy og kanskje et bål eller to for å grille pølser! Eller man kunne lagd en kjempesnøborg! Så kunne alle Lillehammers barn i alle aldre, samt alle barn fra omkringliggende bygder komme og lekt og hatt det gøy! Snøballkrig kanskje! Eller to borger med rivaliserende soldater! Store slag med snøvåpen! Eller kanskje man kunne brukt all den snøen og lagd Norges største snømann? Det er mye moro man kan gjøre med snø! I fjor lagde Bygdemann og jeg en snøhund. En snøhund med snute og poter, som satt på bakbena og med en lang, buskete hale. Det var gøy! Håper det er masse snø igjen til påsk, sånn at vi kan lage noe nytt i hagen til svigerfar i år!

Noen ganger hatt en slik dag?

Hvor du bare vil fortsette å sove fordi du føler på deg at dagen bare blir dritt uansett? Hvor du drar deg ut av senga og ikke klarer å åpne øynene fordi kroppen din egentlig vil fortsette å sove? Hvor det gjør fysisk vondt å tvinge øynene til å gi deg en lite glippe med lys, så du får sett hvor dodøren er? Hvor BIKKJA tasser etter deg uansett hvor du går i leiligheten og klørne hans som klakker over gulvet bare er IRRITERENDE? Hvor du prøver seks forskjellige antrekk, men nekter å bruke noen av dem fordi du i utgangspunktet har en drittdag og da er det absolutt ingenting som ser bra ut og kroppen ser bare forvrengt og fordreid ut uansett hva du har på deg? Og du hater alt som er i skapet ditt uansett, det er gammelt og du trenger nye klær? Hvor du gruer deg til å dra på jobb, for du føler at det bare er bortkastet tid denne dagen? Hvor snøen som laver ned bare gjør deg sur, enda du kvelden før storkoste deg på skitur i marka? Hvor du bruker dobbelt så lang tid som vanlig på å gjøre deg klar? Hvor du plutselig oppdager tre grå hårstrå hvor det absolutt ikke var noen dagen før? Hvor du drar med deg BIKKJA på luftetur og sminken renner nedover ansiktet så du ser ut som om du har prøvd deg frem med henna-mønstre på øyenlokkene? Hvor BIKKJA får skylden for det for han er den som er nærmest? Hvor du ser stygt på alle du møter på veien til t-banen fordi de går fortere enn deg eller har en hette som er stor nok til skjerme ansiktet for snøen? Hvor banen selvfølgelig er forsinket og stappfull, siden det tross alt er en drittdag? Hvor du må stå i kø hos bakeren og i tillegg vente på at bilen med bakevarene skal komme, slik at du får kjøpt akkurat dét brødet du skal ha? Hvor du er gjennombløt på bena og tærne er som isklumper lenge før du er på jobb? Hvor du møtes med spørsmålet om hvorfor du ser så sliten ut, når du først kommer deg inn på jobben? Hvor du har lyst til å bli syk, sånn at du kan være hjemme med god samvittighet i tre dager til ende? Hvor du faktisk kunne tenke deg å ikke ha jobb i det hele tatt, sånn at du slapp alle problemene du VET du vil møte på en drittdag? Vel, da skjønner du hvordan jeg har det akkurat nå!

Så mange tanker og så mange våkne netter og så mye bortkastet tid denne uka!

Er helt tom i hodet og tung i kroppen. Har lest altfor mye politikk denne uka, alt for mange blogger, alt for mange nettaviser, kronikker, artikler, kommentarer og innlegg. Sliten nå. Da er det deilig å tenke tilbake på onsdagskvelden, som var det eneste pusterommet denne uka. Da satt jeg på John Dee og hørte på Maria McKee, deilig, stemningsfullt, vakkert, sjelfullt. Og morsomt og improvisert!!

Jeg kjøpte billett dagen før konserten, tenkte at jeg må utnytte dette mens jeg kan. Blir ikke så enkelt å dra på konsert i Oslo etter at jeg har flyttet til Bygda. Da er det minimum to og en halv times kjøring til Oslo, dyrbare minutter som går tapt i letingen etter et parkeringshus eller en parkeringsplass som er ledig, løping til konsertstedet for å stille seg opp i kø, hvis man er så heldig å være på plass før dørene åpnes, komme seg gjennom konserten uten at man kaster bort for mange tanker på å grue seg til den lange kjøreturen hjem igjen, ikke noe inntak av alkohol, stresse tilbake til bilen for å kjøre ut av Oslo og den lange landeveien oppover til Bygda igjen, presse fartsgrensene for å kanskje snike til seg et par ekstra minutter som gjør at man kommer seg LITT fortere i seng før man skal opp om morgenen etter og eventuelt avgårde på jobb etter kanskje bare 3-4 timers søvn. Høres slitsomt ut! Går selvfølgelig an å ta seg fri dagen etter, eventuelt overnatte hos venner/familie i Oslo, men om ikke de skal på konserten og det er midt i uka, så føles det kanskje ikke så greit å vekke de sent på kvelden for å komme inn i gjestesenga. Eller man kan overnatte på hotell, men det er ikke akkurat like billig som noen mil på diesel, og da begrenser det seg automatisk hvor ofte man kan benytte seg av storbyens voldsomme overnattingstilbud. Skal ikke være greit å nyte Oslos musikktilbud når man ikke bor i, eller i umiddelbar nærhet, av byen. Og for å være ærlig, jeg kan jo skjønne hvorfor musikktilbudet i Bygda ikke akkurat kan konkurrere med Oslo!

Konserten onsdag var i hvertfall bra og jeg nøt hvert sekund og kjøpte meg Maria McKees siste CD for å nyte stemmen hennes enda litt mer før jeg fant drømmeland. Og jammen tror jeg ikke det er på tide å iscenesette en reprise av akkurat det!

Oh world, what is wrong with you?

Jeg er så opprørt og forbannet at jeg ikke har noe annet valg enn å skrive et lite politisk innslag på denne bloggen (som egentlig bare skulle være om flytting fra Oslo til Bygda). Jeg har en engelsk blogg som en sjelden gang har et politisk innslag, men når følelsene er i opprør så har jeg ikke tid til å sette meg ned og skrive engelsk. Jeg følger herved Vampus' oppfordring om å publisere tegningene av Muhammed (faksimile Dagbladet).

Jeg har ingenting imot karikerte tegninger av meg selv, Gud, Allah, Buddah, Jahve, Shiva, Jesus, Paven, Odin, Zevs eller noen andre virkelige, fiktive, religiøse eller mytologiske figurer. Her er en side som viser bilder av Jesus.

Jeg respekterer også menneskers rett til å ha en tro og en overbevisning, men jeg respekterer absolutt ikke at en religion skal påtvinge sine dogmer på demokratiske og sekulære samfunn som Danmark og Norge. Skal vi virkelig ta hensyn til muslimer som krever at islamske lover skal gjelde universielt?!

Jeg finner det komplett uakseptabelt at muslimske samfunn, som i hovedsak IKKE er liberale og demokratiske og tolerante, skal diktere hva aviser i den vestlige verden skal trykke eller ikke. Skal vi la være å publisere noen få Muhammed-tegninger av redsel for represalier?!

I følge Koranen er det visstnok forbudt å portrettere Muhammed på noen som helst måte. Og det er godt mulig at det faktisk er sant, men når du kan kjøpe bilder av Muhammed på gata i Iran, så tyder jo det på at brudd på forbudet ikke akkurat fører til dødsstraff!! Snakker vi om dobbelmoral her?!

Tegningene Jyllands-Posten publiserte i september i fjor er ikke engang voldsomt støtende. Dette var tydligvis danske muslimer enig i. De fikk tak i tre andre tegninger som viste Muhammed med grisetryne, som pedofil og knelende i bønn mens han ble voldtatt av en hund. Og disse tegningene var lagd av muslimer selv!! Så dro noen danske muslimer til Midt-Østen med disse tegningene og brukte dem til å oppildne muslimer, skape reaksjoner og promotere hat overfor den vestlige verden. Burde ikke disse danske muslimene vært målet for drapstruslene? Eller er det sånn at det er greit å avbilde Muhammed så lenge du er muslim selv?

Takk og lov at motaksjonen nå vokser over hele den vestlige verden. Flere og flere aviser trykker disse tegningene for å vise solidaritet med Jyllands-Posten. I Frankrike, Tyskland, Island, Italia (LaStampa), Holland, Spania (El Periodico) og her i Norge tør pressen å publisere tegningene, selv om reaksjonene ikke uteblir. Den franske redaktøren fikk sparken, et par av de danske tegnerne har gått i skjul, nordmenn og dansker evakuerer Midt-Østen, ambassader blir bombetruet og evakuert og drapstruslene fortsetter å hagle over den vestlige verden og dens presse. Nå er også EUs Gaza-kontor omringet av væpnede muslimer.

Muslimene får rett og slett strykkarakter for disse infantile reaksjonene. Skulle jeg gidde å brenne flagg, komme med bombetrusler og drapstrusler, fordi Gilbert & Georges nye utstilling fremstiller Jesus som homofil? Tror dere NOEN her i Norge eller Danmark vil aksjonere på samme måte som muslimer i Midt-Østen gjør? Muslimene har absolutt ingen rett til å kreve en unnskyldning fra oss, det er VI som burde kreve en unnskyldning for deres voldelige reaksjoner!!

Jeg oppfordrer alle bloggere til å vise tegningene og jeg oppfordrer alle nordmenn til å støtte ADVAR, motaksjonen til den muslimske boikotten av danske varer.