Det skal ikke være lett å flytte ut av storbyen og inn i ei lita bygd på landet. Selv om du får standard velkomstbrev fra kommunen i posten, blir du straffet for valget du har tatt. I hvert fall blir jeg det. Samboeren min er fra Gudbrandsdalen og klarte ikke lenger å bo i Oslo. Han fikk seg jobb på Lillehammer og pendling viste seg etter hvert uholdbart for oss begge. Vi ville finne oss et sted å bo i nærheten av Lillehammer, oppfylle en liten drøm om eget hus med hage. Jeg var så heldig å kunne beholde 40% av jobben min, ved å jobbe hjemmefra og dra inn til Oslo og jobbe et par dager annen hver uke. Det er ikke fryktelig mange stillinger ledig som er kun 60% så vi er selvfølgelig avhengige av dagpenger for de 60% jeg ikke jobber. Men det er der straffen starter.
Fordi jeg sa opp jobben min, blir jeg straffet med uteblivelse av dagpenger i 8 uker. Det spiller ingen rolle at jeg sa opp jobben min for å følge min samboer til distriktet, da han hadde jobb her allerede. Det spiller ingen rolle at det klages over fraflytting fra distriktene og tilstrømming til de store byene. Det spiller ingen rolle at jeg valgte (og var heldig nok) til å beholde 40% av jobben min, slik at jeg slapp å være 100% arbeidsledig. Det eneste som spiller noen rolle var at jeg sa opp deler av stillingen min selv. Hvorfor har ingen ting å si, det er kun stivbente byråkratiske regler som teller.
I tillegg var jeg fryktelig naiv. Må innrømme at det ikke er så ofte jeg går arbeidsledig og ikke jobber jeg i noen statlig eller kommunal etat heller, så dette typiske byråkratiske språket er ikke noe jeg helt skjønner meningen med, eller innholdet i. I vedtaket fra Aetat sto det nemlig at jeg var innvilget dagpenger fra første dagen jeg kun hadde 40% stilling. MEN jeg måtte beregne en ventetid på 8 uker før jeg faktisk ville få utbetalt dagpengene. Jaha, tenkte dumme jeg, da vil jeg vel få etterbetalt da. Men det er jo ikke sånn det funker! Selv om det står at dagpenger er INNVILGET fra en dato, så vil det på byråkratisk si at dagpengene ikke vil bli beregnet før etter 8 uker. Ok, ja, jeg var naiv som trodde annet, men nå visste jeg i hvert fall NÅR jeg ville begynne å få dagpenger. Men den gang ei………..
Etter at 9 uker hadde gått, tok jeg kontakt igjen, for å høre om når betalingen ville finne sted. Jeg sendte en mail som jeg aldri fikk svar på. Etter nesten en uke (altså 10 uker totalt) sendte jeg en purring. Endelig, dagen etter purringen fikk jeg svar: - Det gjenstår forlenget ventetid med tre uker fra 04.09.06
Det var det eneste som sto i mailen, ingen forklaring på hvorfor. Jeg ble så forbannet!! Sendte med en gang en krass mail og spurte om jeg kunne få forklaring på hvorfor, hva det var meningen jeg skulle gjøre i mellomtiden og hvorfor i all verden det tok over en uke å sende meg en lusen linje på mail. Jeg regner med at jeg er nødt til å henvende meg til sosialkontoret nå da, selv om de faktisk har en behandlingstid på tre uker. Hva blir egentlig forventet at jeg skal leve av i mellomtiden når dagpengene er det jeg har regnet med? Noe må jo jeg også få betalt regninger med og inntekt i en 40% stilling dekker ikke akkurat de utgiftene jeg har. Og at det skal være nødvendig å henvende seg til sosialkontoret for å få penger som dekker straffeperioden fra Aetat når pengene likevel går over DET SAMME BUDSJETTET?!?!?!?!? Og Statsbudsjettet da, men likevel. Og hvorfor må jeg vente i ytterligere fire uker på at utbetalingen av dagpenger skal settes i gang?
Moralen må bli: FLYTT ALDRI TIL DISTRIKTET MED MINDRE DU ALLEREDE HAR FÅTT JOBB!! Ellers blir du nemlig bare straffet for det. Det skal tydeligvis ikke på noen måte legges til rette for deg som nyinnflyttet i en distriktskommune, med mindre du allerede har en jobb.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar