Fashion? Huh?

Jeg overrasket vel alle, ikke minst meg selv, da jeg flyttet til bygda. Urbane jenta! Vekk fra folk og mas og butikker og kafeer og alt som er sosialt og pengekrevende,. Men jammen tok det ikke så veldig lang tid før jeg fant meg til rette og skled rett inn i “joggebukse-looken”. Var jo bare hjemme, satt og jobbet og så ingen andre enn kuene på nabojordet og samboeren når han kom hjem. Så behagelig og så enkelt å kle seg i joggebukse og t-skjorte da! Men du verden som det kompliserte resten av verdenen min. Hver annen uke da jeg skulle til Oslo, ble det et helvete å pakke kofferten. Fant ingen ting jeg ville gå i, ingenting jeg følte meg vel i, ingenting som jeg kledde og følte jeg så bra ut i. En time på å finne et antrekk til en arbeidsdag i Oslo, en time til for å finne neste antrekk. Klesskapet er overfylt av klær, men jeg hadde selvfølgelig INGENTING å ha på meg. Og det ble verre og verre. Da jeg en gang brukte tre timer på å pakke kofferten skjønte jeg at nå måtte jeg skjerpe meg, dette gikk jo virkelig ikke an. Som en oppegående, intelligent (til tider i hvert fall) kvinne i sin aller beste alder, måtte jeg jo klare noe så enkelt som å sette sammen et antrekk eller tre! Hvorfor skal det være så vanskelig? En hard innrømmelse å komme med, men jeg har ikke peiling på klær…….. Endte med at jeg måtte kjøpe norske moteblader med tips og ideer slik at jeg kom meg i gang. Leste en moteblogg eller to også (heter vel FASHION nå) for å få inspirasjon også. Og om jeg fremdeles har dager sterkt preget av PMS som gjør at jeg ikke finner noe å ha på meg fordi jeg ser så TJUKK ut, så har jeg også dager da jeg klarer å pakke kofferten på ti minutter. Problemet er bare å få de dagene til å korrespondere med arbeidsdagene i Oslo…………