Jeg er misunnelig. Misunnelig på de som er lidenskapelig opptatt av noe. På kameraten som er lidenskapelig opptatt av musikk, som lever og ånder for å lage og spille musikk. Og jeg er misunnelig på kokken som som elsker å lage mat og ornitologen som synes fugler er det beste i verden og astronomen som ikke kunne tenke seg noe bedre enn å kikke ut i verdensrommet og matematikeren som bruker all sin tid på å løse Poincaré-konjunkturen. Jeg tror nemlig ikke arjeg har noen lidenskap i livet mitt, bortsett fra samboeren og Leo. Men det er ikke den typen lidenskap jeg her snakker om, så da teller de ikke. Jeg snakker om en interesse, en hobby som opptar deg på en sånn måte at du blir helt oppslukt, ivrig ig lidenskapelig. Det er mange ting jeg liker, mye jeg liker å gjøre, å drive med og enkelte ting liker jeg bedre enn andre. Jeg liker å lese for eksempel, men selv om jeg er en bokorm så vil jeg ikke påstå at jeg er lidenskapelig opptatt av bøker. Kanskje av å lese bøker....... Og jeg liker å fotografere, men det er dessverre heller ingen lildenskap. Ikke er jeg så flink til det heller. Og sånn er det med skriving også.
Å bo på landet og jobbe reduserte timer gir i hvert fall tid og ro nok til å tenke my, til å filosofere over både store ting og de virkelig små ting. Og dette med lidenskap er en av de tingene jeg har tenkt en del på. Har du tenkt på det? Har du en lidenskap i livet? Har du en ting du er brennende engasjert i? Hvis så er, kan du ikke da fortelle meg hemmeligheten? For det må jo være en hemmelighet! Av så mange ting jeg liker å gjøre, så mange spørsmål og saker jeg tar stilling til, så mye som foregår i livet og verden som jeg langtfra er likegyldig til. Så mye jeg setter pris på, så mye jeg ikke kunne klart meg uten, men likevel ikke en eneste lidenskap! Er det liksom noe som må læres? Er det noe du må jobbe for å oppnå? Kommer lidenskapen krypende av seg selv? Vil jeg noengang finne en sånn lidenskap for noe?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar