Det går tregt....

Lysten til å skrive har ennå ikke kommet tilbake etter at Leo døde..... Innimellom kommer det små blaff, men da gjør jeg ikke noe med det og det forsvinner ganske fort igjen. Er ikke flink til å ta tak i de blaffene for å få i gang flammen igjen! Og selvfølgelig skjer det ikke noe på landet, så det er ikke slike ting å skrive om heller. Ikke går jeg inn for å bli kjent med naboer eller andre og så deilig og rolig som det er her jeg bor, så er det ikke noe å skrive om! Men nå har en kjempegod venninne flyttet til Gjøvik og avstandene er jo ikke lenger så avskrekkende, så en liten biltur på 70 km er ikke noe problem!! Og nå som en del fritid er frigitt, for å si det sånn, har jeg planer om å begynne å danse...... Vil bli gøy! Prøver å få med meg hun på Gjøvik og satser på at vi får det til! Deilig å svette litt utenfor senga også......... :o) He he, og bortsett fra syklinga! Den tar knekken på meg hver eneste gang. Stisykling er fantastisk morsomt og utrolig slitsomt, spesielt oppover fjellet på steinete stier. Det rister i hele kroppen på vei ned igjen, over røtter og steiner og gjennom einer og busker. Tryn, fall, stive håndledd, blåmerker og rifter er daglig kost. Det er ikke været som har gjort at jeg ikke har brukt skjørt i sommer! Og så øm i skrittet av all humpingen!! :o) Trenger i hvert fall en ny sykkebukse.....