Studiekollega?

Noen som kunne tenke seg å studere litteratur? Det har jeg kjempelyst til, men jeg tror jeg må ta en ny Ex. Fac. med retning litteratur.... Noen som er interesserte?

Hmm, John Donne er interessant...... Tror jeg skal lese mer av han!

Death be not proud

Death be not proud, though some have called thee
Mighty and dreadfull, for, thou art not soe,
For, those, whom thou think'st, thou dost overthrow,
Die not, poore death, nor yet canst thou kill mee.
From rest and sleepe, which but thy pictures bee,
Much pleasure, then from thee, much more must flow,
And soonest our best men with thee doe goe,
Rest of their bones, and soules deliverie.
Thou art slave to Fate, Chance, kings, and desperate men,
And dost with poyson, warre, and sicknesse dwell,
And poppie, or charmes can make us sleepe as well,
And better then thy stroake; why swell'st thou then?
One short sleepe past, wee wake eternally,
And death shall be no more; death, thou shalt die.

NAV

I dag har jeg vært på informasjonsmøte hos NAV. Informasjonsmøte om AMO-kurs. I og med at jeg er delvis arbeidsledig, så få rjeg dagpenger. Og så lenge jeg får dagpenger, så får jeg innkallelse til sånne ting. Det var en fullstendig bortkastet time. Du skulle se de kursene de tilbyr! Datakortet!! Hallo, kan du tenke deg? Greit nok at jeg ikke har dokumentasjon på de datakunnskapene jeg har, men nå har jeg jobbet med forskjellige program og operativsystem i 15 år eller mer og tanken på å skulle sitte i 3 - TRE dager og lære (!!) meg grunnleggende datakunnskap, vel, det orker jeg rett og slett ikke! Og så videre tre nye dager for å lære seg tekstbehandling!!!!!!!!! Ærlig talt, noe så bortkastet!! Eneste alternativet for meg, som ikke er så fryktelig opptatt av å ta truckførerbevis, det var "jobbklubb". Fire fuckings uker med motivasjon og inspirasjon i forbindelse med jobbsøking. Hver dag i fire uker!! 20 dager med å lære hvordan man skal skrive en søknad, CV og hvordan man skal oppføre seg under et jobbintervju..... Uff, jeg håper virkelig at jeg får en jobb før dette starter!!!! :o)

Har kontaktet et firma som trenger tekstere, freelance til og med. Midt i blinken for meg! Men det tar tid å få en tilbakemelding da de har så mye å gjøre for tiden. Men jeg krysser fingrene!!! Tror jeg ville passet helt ypperlig til det. Jeg håper!!

Broren min har bursdag i dag!!!!!!!!!!!

GRATULERER!!!

27 år nå - WoW!!

Savn

Savn er en merkelig følgesvenn. I begynnelsen er den sterkt tilstede, altoppslukende og rå. Den etser deg innvendig og gjør deg handlingslammet og apatisk. Så, gradvis, dabber den av, selv om den stadig er tilstede. Den kan dukke opp på de merkeligste tidpunkt og de rareste steder. Savn fører til en voldsom tankevirksomhet og en mengde minner. Savn og sorg hører ofte sammen og jeg kjenner dem godt igjen når de kommer på besøk. Har forsonet meg med at de sannsynligvis er livsvarige følgesvenner, i større eller mindre grad. Sorgen blir vemodig og savnet ikke så sterkt, men de er der alltid likevel. Hver dag, bevisst eller underbevisst. I våken tilstand og i drømme. Endelig har jeg forsonet meg med det, jeg vet at jeg vil gråte innimellom, men så vet jeg også at jeg kan minne med smil og latter. Det er klart tiden leger alle sår, uansett hvor klisjefylt det utsagnet er.

Ord

Ord kommer lett mens jeg tenker. Men i det jeg bestemmer meg for å sette dem ned på papiret eller på PCen, da stoppper det fort opp. Da blir jeg plutselig bevisst ordene og setningene på en helt annen måte og tuller det til med formuleringen. Hadde det ennå vært like enkelt å skrive ned som å tenke! Kanskje jeg får prestasjonsangst? Setninger skal formuleres og gi mening for andre enn meg. Flyten er alltid bedre i tankene, der er det ingen forventninger og ingen tilbakemeldinger. Tankene kan være så dype og personlige som muli, eller så dumme og latterlige som mulig. Og det er en herlig befrielse. De gangene jeg tenker at dette skulle jeg ha skrevet ned, hvorfor tenker jeg det? For å ikke glemme det? Eller skrive det her, for å imponere andre? Det skal ganske mye til for å imponere noen med bare ord som er skrevet i en blogg som likevel ikke blir lest! Og det ville dessuten bare vært forfengelig og jeg ser ikke på meg selv som fryktelig forfengelig. I hvert fall ikke med hensyn til denne bloggen! Eller selvopptatt, som min far mener jeg er. Men kanskje er jeg det likevel, uten å ville innrømme det. Alle har jo en oppfatning av seg selv, meninger om seg selv og de er ikke basert på objektive observasjoner. Kanskje klarer jeg ikke å se den siden av meg selv, så jeg burde ikke avfeie at jeg er selvopptatt da. Og likevel - alle er vel på en eller annen måte opptatt av seg selv?

Det går tregt....

Lysten til å skrive har ennå ikke kommet tilbake etter at Leo døde..... Innimellom kommer det små blaff, men da gjør jeg ikke noe med det og det forsvinner ganske fort igjen. Er ikke flink til å ta tak i de blaffene for å få i gang flammen igjen! Og selvfølgelig skjer det ikke noe på landet, så det er ikke slike ting å skrive om heller. Ikke går jeg inn for å bli kjent med naboer eller andre og så deilig og rolig som det er her jeg bor, så er det ikke noe å skrive om! Men nå har en kjempegod venninne flyttet til Gjøvik og avstandene er jo ikke lenger så avskrekkende, så en liten biltur på 70 km er ikke noe problem!! Og nå som en del fritid er frigitt, for å si det sånn, har jeg planer om å begynne å danse...... Vil bli gøy! Prøver å få med meg hun på Gjøvik og satser på at vi får det til! Deilig å svette litt utenfor senga også......... :o) He he, og bortsett fra syklinga! Den tar knekken på meg hver eneste gang. Stisykling er fantastisk morsomt og utrolig slitsomt, spesielt oppover fjellet på steinete stier. Det rister i hele kroppen på vei ned igjen, over røtter og steiner og gjennom einer og busker. Tryn, fall, stive håndledd, blåmerker og rifter er daglig kost. Det er ikke været som har gjort at jeg ikke har brukt skjørt i sommer! Og så øm i skrittet av all humpingen!! :o) Trenger i hvert fall en ny sykkebukse.....