Tåke

Tåke er fasinerende. Det er noe nesten skummelt med tåke og måten det legger seg over landskapet og lager nye skygger og nye former mens det gjemmer det som er kjent og kjært. Fantasien min kan løpe løpsk når det er tåke, for hvem vet hva som kan skjule seg der? Kanskje er det da skapningene fra eventyr, myter og sagn kommer frem og skjuler seg i tåken. For det er jo noe nesten eventyrlig ov overnaturlig ved tåke synes jeg. Så jeg velger å se det jeg ønsker å se, en drag her, et troll der, en alv eller to som danser innimellom tåken, nøkken som dukker opp i vannet, enhjørningen som flyr på overflaten.



Disse er bildene er fra lågen, tidlig i mai.



Når tåken kommer, drar den all farge fra verden forøvrig og landskapet blir monokromt.



Den suger til seg lyset og selv om det er midt på dagen, virker det som skumringstimen har kommet.




Tåke er jammen vakkert!