Revurdering

Ok, jeg har bestemt meg for at jeg ikke er interessert i å bygge hus. Ikke med en gang i hvert fall, det er altfor risikabelt.... Jeg skal fremdeles flytte til bygda, men vil ikke bygge hus sammen med min kjære bygdemann. Ikke før etter et par år i hvert fall. Siden vi har kjøpt drømmetomta til min kjære, tomta ved siden av faren hans, og en tomt han drømmer om å bo på til han blir gammel og grå og vel så det, så er det kanskje en smule risky å begynne å bygge et hus før jeg i det hele tatt vet om jeg vil trives i bygda. Hva om vi bygger dette huset da og så går det et års tid, eller kanskje ikke det engang, og så klarer jeg ikke å falle til ro i bygda? Jeg liker meg ikke, trives ikke og vil vekk fordi jeg savner vennene mine, familien min og Oslo så mye? Min stakkars bygdemann vil ikke da ha råd til å kjøpe meg ut, for da vil vi jo ha huslån til langt over pipa. Og uansett om det at jeg eventuelt ikke vil trives gjør at vi begge flytter ut av bygda eller at vi gjør det slutt med hverandre, så vil han beholde den tomta. Så et alternativ å selge huset og tomta er absolutt ikke aktuelt i en sånn situasjon, da ville min kjære bygdemann bli ttsønderknust og det vil vi jo ikke!! Ikke jeg i hvert fall, så vondt ønsker jeg han ikke. Så jeg synes egentlig at det eneste riktige er å flytte opp til bygda og prøve å bo der et år eller to FØR vi starter byggingen av huset vår. Selvfølgelig beholder vi tomta, men inntil videre får vi nok bo et annet sted, kanskje vi leier, kanskje vi finner et hus vi kan kjøpe rimelig. Og kanskje vil dette skje allerede til sommeren.............

Vi har snakket litt sammen om dette, min kjære bygdemann og jeg. Planen var å flytte oppover i løpet av dette året. Men det er litt vanskelig for meg å se meg om etter en jobb der, når jeg bor og arbeider i Oslo og kanskje ikke er så veldig lett tilgjengelig for intervjuer og sånn. Så å få seg en jobb FØR vi permanent flytter oppover er kanskje ikke så lett å få til. MEN, dersom vi tjener rundt trehundre tusen på leiligheten vår her i Oslo, sånn at vi blir kvitt billån og andre sånne dumme lån, så har vi kanskje råd til at jeg kan være arbeidsledig et par-tre måneder og da burde det være lettere å lete
etter jobb, for da vil jeg jo faktisk være tilgjengelig for intervjuer! Smart, ikke sant?! *smil*

Dette kan kanskje bli realisert allerede til sommeren og det er litt skummelt å tenke på..... For å få det til, må vi vel legge ut leiligheten for salg allerede om noen få måneder og jeg må si opp jobben før det, for å jobbe ut oppsigelsestiden mine på tre måneder. Og før det igjen, må vi nok dra over et par malingsstrøk på veggene i leiligheten. Det er nok å tenke på og blir mer enn nok å gjøre fremover og blir mer enn nok å prøve å innstille seg på. Ikke minst blir det mer enn nok å pakke ned og jeg har en del ting som må pakkes, ja...

I dag ble det plutselig enda mer, da vi var i omsorgsboligen til mormoren min for å tømme den helt. Hun har fått fast plass på sykehjem og har plass til minimalt med ting. Så da var det bare å rydde og kaste og eventuelt ta vare på noen få ting som var av interesse for oss i familien. Men i tillegg var det alle eskene med papirer etter morfaren min. Papirer som jeg har sagt at jeg skal ta vare på, gå igjennom, lese, sortere, kaste det som er uinteressant og beholde det som er interessant. Mormor har alltid ønsket at jeg skulle gjøre dette og ende opp med å skrive noe ut i fra papirene, en bok eller en artikkel eller et avisinnlegg eller noe. Det forutsetter jo faktisk at jeg KAN skrive! Vi får se om jeg noen gang får til det, men jeg tror en god del av disse papirene vil være av interesse for Nasjonalarkivet eller kanskje Dagsavisens arkiv. Nok om det, plutselig har jeg enda flere fulle esker som vil ta opp plass og som da ikke minst må være med på flyttelasset opp til dalen. Allerede er loftsboden full og kjellerboden rimelig tettpakket. Jeg burde vel gå gjennom alle eskene jeg allerede har i bodene, for å se om det er noe jeg kunne blitt kvitt. Ja, ja, nok om det.

Dersom vi får det til sånn som vi planlegger nå, så må jeg si at det skal bli veldig godt å være arbeidsledig et par måneder. Da skal jeg bruke tiden på å komme meg i orden på det stedet vi ender opp med å bo i, skrive mer på bloggen, bli kjent med bygda, gå lange turer på fjellet på dagtid med Leo, lese bøker, skrive en del andre ting, kanskje prøve meg på noe freelance arbeid, fotografere med det nye digitale speilreflekskameraet (som jeg får til uka, JIPPI!!), sykle, bestille ting fra nettet (det er ikke så bra utvalg av engelske bøker på Lillehammer for eks.), skrive mailer og brev, begynne tidlig med å lage årets julekort og julegaver, lete etter jobber og gjøre det jeg kan for å trives. Jeg håper jeg kommer til å trives, at jeg etterhvert finner en jobb jeg vil like, at jeg kanskje klarer å bli kjent med folk, få noen nye venner og får et fullverdig liv med min kjære bygdemann. Jeg vet at han vil trives og slappe av som aldri før, det er bare å håpe at det samme kanskje vil gjelde for meg også.