Høflighet

Hva er det med nordmenn og høflighet? Eller mangel på høflighet? Eller, ikke minst, klagingen over mangelen på høflighet? Er virkelig nordmenn så uhøflige? Har ikke de fleste vært høflige ved flere anledninger? Alle har sikkert opplevd uhøflige mennesker, men jeg tror også de fleste har vært uhøflige en eller annen gang. Selv de som klager så voldsomt over uhøfligheten til alle andre. Har du alltid vært høflig? Ikke avbrutt noen annen mens de har pratet, ikke lagt på røret når en slitsom selger ringer , ikke baksnakket noen, klagd over gaver du har fått, gått rett forbi en tigger som har bedt om penger, latt være å hjelpe en narkoman som ligger på gata, ikke gitt setet ditt til en alkis på trikken? Alt dette er jo å være uhøflig! Like mye som å ikke gidde å reise seg og gi fra seg setet til en høygravid dame på bussen. Hva om du er ung og ser sprek ut, men har hatt en slitsom dag på jobben, nettopp fått mensen og sliter med ryggproblemer, er det da uhøflig å ikke gi fra seg setet sitt? Jeg kan være enig i at køkulturen i Norge ikke akkurat er på sitt beste, men jeg kan ikke påstå at den er verdens verste. Alle vil jeg tro, har opplevd også elendig køkultur i andre land, eller mangel på høflighet. Og ingen skal få meg overbevist om at de ALLTID er høflige. Jeg innrømmer villig vekk at jeg er uhøflig ved flere anledninger. Jeg kan avbryte en selger og si at jeg ikke er interessert. Jeg er flink til å være døv når en selger prøver å stoppe meg på gata eller når en tigger ber meg om hjelp. Jeg må innrømme at jeg har gått forbi narkomane som ligger på gata eller på en benk i parken. Jeg kan fort bli sur og kommentere køsniking, elendig kundeservice og folk som dytter deg fremover ved kassa på Rimi, og jeg gjør det ikke på en høflig måte! Samtidig kan jeg stoppe og snakke med den gamle damen som så gjerne vil hilse på Leo, hjelpe den gamle mannen med krykkene, handle for naboen som er for syk til å gå ut på egen hånd, gi fra meg setet til en jeg mener virkelig trenger det (selv om jeg som de fleste andre som har prøvd dette, har opplevd å få sure miner tilbake), levere hittegods, hjelpe med barnevogner og rullestoler og si takk i butikker. Og sånn tror jeg de fleste er, litt av begge deler, alt etter situasjonen. Når det gjelder køkultur, så er den et kapittel for seg. Det samme er egentlig kundeservice i butikker, banker, offentlige etater osv. Men det bunner kanskje ut i høflighet det også. Og der merker jeg stor forskjell på by og land. Går du i butikken her, så er de overstrømmende og elskverdige og prater gjerne med deg selv om de aldri har sett deg. I Oslo får du sparken om du prater for mye med kundene, da er du nemlig ikke effektiv nok. I banken lokalt får jeg så mye bedre service enn i noen bank i Oslo og det selv om jeg ikke kjenner de bankansatte. Her hilser søppelmannen på deg når han kommer for å tømme, går du tur langs veien hilser både biler og andre som passerer. Nå er ikke alle på landet superhyggelige heller, men jeg vil uansett påstå at ved mindre forhold og på mindre steder, så er folk hyggeligere og derfor mer høflige. Kanskje kommer uhøfligheten av at folk er sure, sure over å trykkes sammen i for få t-banevogner i rushen, sure av for mange mennesker, for mange biler, for mye eksos og alt for mye bråk. Sure over søppelet som flyter, sure av en trist jobb, sure av vold og kriminalitet eller rett og slett sure av livet sitt. Jeg tror at folk som er blide og hyggelige generelt er mer tilfredse med livet og kanskje derfor er mer hyggelige. Jeg har ingen definisjon på å være hyggelig, men det har kanskje du? Nå skal jeg ut og kanskje være hyggelig dersom jeg møter noen mennesker på min vei!!