En epoke er over, i hvert fall i livet mitt.
Brått slutt. Trist slutt. Og hun er aldri mer.
Et hus jeg aldri mer vil besøke
En seng jeg aldri mer vil sove i
Blomster jeg aldri mer vil beundre
En hage jeg aldri mer vil jobbe i
Et kjøkken jeg aldri mer vil trives i
Matlaging jeg aldri mer vil ta del i
Smaker jeg aldri mer vil kjenne
Latter jeg aldri mer vil høre
Smil jeg aldri mer vil se
Prat jeg aldri mer vil dele
Kinn jeg aldri mer vil klemme
Hender jeg aldri mer vil holde
Et liv jeg aldri mer vil nyte
Et menneske jeg alltid vil huske
Jeg savner deg, mormor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar