Speil

bilde lånt fra corbis.com

Jeg ønsker meg et stor og flott gammelt speil. Kanskje et av disse?


bilde fra corbis.com

Dette speilet var spesielt flott!!




Bilde fra corbis.com

Hadde jeg vært liten i dag......................... Men ønsker meg likevel en sånn seng, bare i dobbel størrelse!!

En kopp god te og et interiørblad i sofaen

Kan det bli bedre?

Asia-hjørnet =)

En helt enkel furuskjenk/kjøbmannsdisk kan bli ganske så fin om den blir malt/lakket og får noen nye knotter!! Det er nesten så jeg har lyst på en til, som tv-benk, men jeg vet ikke om de er solide nok til å tåle vekta. Dessuten er vel hyllene for små for surroundanlegget (som må byttes ut!!) og de andre tingene som hører med. TV-benken vår i dag passer bare ikke inn, må se om vi ikke kan finne et alternativ!






Østen-hjørnet mitt! Vel, asiatisk inspirert da. Har så lyst på et lite fuglebur til, slik at jeg kan flytte sommerfuglen til et annet sted. Den kinesiske damen er etter min mormor, snakk om kitch! Hun er en spilledåse og er i overraskende god stand. Mange minner for meg hver gang jeg ser henne!

Skjellampen min. Henger over spisebordet og er fullstendig upraktisk, men virkelig fin! Bak på veggen henger to blå bilder som faren min har malt. Blått gjør seg overraskende bra mot den grå veggen!

Litt av hvert

Bildet over sofaen. En flott kulltegning av mor og barn. Er vel Ulf Aas som er kunstneren tror jeg. Veggen er malt i en blank, ren gråfarge, men dessverre kommer ikke fargen helt frem på dette bildet.

Books for the bairns

Eventyr tror jeg er noe av det viktigste vi har. En verden hvor alt kan skje, hvor alt er mulig, hvor fantasien ikke har noen grenser, et sted du kan glemme den harde og ofte brutale virkelighet, et sted du kan legge all tristhet, ensomhet og faanskap vekk, et sted hvor du bare kan drømme! Hvor godt er godt og ondt er ondt og den snille alltid seirer og den slemme alltid får som fortjent og enden er alltid god. Et sted som er akkurat som du ønsker, fordi det er jo faktisk eventyr! Ikke noe rart jeg elsker Fantasy-bøker! Selv om det ikke alltid er svart-hvitt der da..... Og bøkene kan ofte være grusomme og blodige, men det er likevel noe som er farlig tiltrekkende..... Kanskje magien? Fabeldyrene? Ridderne? En verden uten trafikk? Uten flystøy? Uten mekanikk og elektronikk? Jeg har i hvert fall latt meg forføre og jeg har vært avhengig siden jeg leste Narnia-bøkene som lita jente. Da ryddet jeg ut av klesskapet mitt og satte inn noen puter og en leselampe. Troen på at veggen ville åpne seg og åpenbare en magisk verden var så absolutt tilstede!!

Vintage Glamour

Tavle!!

Veskeskapet mitt har jeg malt med tavlemaling, eller noe tilsvarende i hvert fall. Den ble ikke helt svart, mer mørk grå, men den gjør nå jobben sin uansett! Og det er jo det viktigste!! =)

Hmm..........

Jeg har til tider operert med tre forskjellige blogger. Denne, bildebloggen og en engelsk blogg hvor jeg har prøvd å være litt mer samfunnsorientert. Det var den engelske jeg startet med, så derfor ligger all informasjon om meg også på engelsk. Nå har jeg ikke gjort noe med den på kjempelenge, jeg går rundt og håper at jeg skal bli opptatt og engasjert av noe som skjer igjen, men det virker som om engasjementet har gått permanent i dvale hos meg.... Derfor vet jeg ikke helt om jeg skal endre infoen om meg eller ikke..... Håpet lever jo! Kan gi det litt mer tid kanskje, og se om jeg plutselig får ånden over meg igjen.......

Mer fra mormor

Denne søte lille tekannen måtte jeg bare ta vare på, den kunne da ikke kastes!





Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så dårlig til å ta bilder innendørs når jeg får til utendørs helt fint! Tror du meg ikke kan du sjekke utebildene mine her. =)

Julepynt

Moren min er i ferd med å flytte og fikk kaste-dilla. Det skulle gå hardt utover julepynten hennes, så jeg tok med meg en del ting hjem, blant annet en mengde helt enkle, røde gardiner jeg kan bruke til mye annet, en del andre gamle, slitte julegardiner som har en rød blondekant som er brukandes til andre ting, noe småpynt, en rødmalt trelysestake og noen søte julebokser.

Dette er et skikkelig grellt bilde..... Har tenkt å male denne blank hvit og ha den på kontoret mitt, det eneste rommet i huset med hvite møbler. I tillegg tok jeg med meg en gammel kommode fra moren min, ikke så gammel at den er fin i seg selv, men rundt 25 år kanskje. Var så ivrig etter å begynne med den at jeg glemte å ta bilder..... Snakk om å være sløv! Jeg har slipt den og grunnet den, så det er ikke noen vits i å ta bilder nå. Men skuffene har jeg ikke gjort noe med, så jeg skal huske på å ta bilder av dem. Kommoden blir også hvit, for å få plass inne på kontoret mitt.

Oppussingsprosjekter

Gangen nede i kjelleren skal pusses opp. Jeg er nemlig ikke noe glad i trehvitt panel og furudører..... Har allerede begynt å kvistlakke brystningspanelet og dørene. Det er fire dører i gangen nede selvfølgelig, så det er litt å gjøre. I tillegg er det MASSE panel i hele trappen også som skal tas.







Kvistlakking går egentlig ganske fort og greit. Grunningen tar det lengre tid med, den er nemlig så tykk at den tørker omtrent fortere enn jeg får lagt den på panelet!







Strietapetet i gangen er malt i en lysgul farge. Ikke så aller verst, men jeg vil gjerne enten male det i samme gråfarge som panelet til slutt skal ende opp med, eller det flotte tapetet jeg har funnet hos Sandberg, som jeg skal ha opp langs trappen. Det er helt herlig! Grått og småblomstrete, gleder meg!!

Sommerfuglspeilet mitt

Er det ikke fint? Ikke så bra bilde, men jeg orket ikke å ta frem stativet mitt..... Får vel skjerpe meg og bruke det mer når jeg tar bilder innendørs. Utendørs på dagtid er det jo ikke noe problem! :o)

Speilet er etter mormoren min. Det hang i stua hennes i alle år. Og jeg er bare SÅ glad for at jeg fikk det!!

Gjenbruket

I Lillehammer ligger Gjenbruket, som selger det som kan fra de omkringliggende kommunenes gjenbruksstasjoner. Her kan man finne mye artig! Ting og tang og møbler som kan pusses opp. Jeg tok meg en tur for moro skyld og tok med meg en stol og en liten polstret krakk hjem. Glemte å ta bilde av stolen.....

Selv om jeg har malt/pusset/lakket møbler tidligere, så er dette mitt første forsøk med en pute som skal trekkes om. Og jeg må bare innrømme at det ble ikke helt vellykket!!





Stoffet er fra en ullfiltpute jeg kjøpte på Indiska i Oslo. Har tenkt å bruke samme stoff på stolen når jeg kommer så langt. Restene av stoffet kommer jeg tilbake til, blir Tilda-hjerter tenkte jeg! Gode, lubne ullfilthjerter!!

Alver!!!

Jeg elsker alver! Og aller mest disse her:









Disse fire er fra en serie jeg samler på. Men de er jo selvfølgelig ikke å få tak i her hjemme, så jeg må enten bestille fra nettet eller kjøpe i England. Der finnes en herlig butikkjede som heter Past Times (finnes også på nett) som også fører en del andre alveting, som denne sparebøssen:






Og denne har jeg også flere av, de andre er kanskje litt annerledes, men denne er kanskje den flotteste av dem alle. Ser ut som en ordentlig alv, med grønnskjæret i ansiktet og de spisse ørene og vingene. Ligner overhodet ikke på noen engel, nei! Man kan liksom se at hun er litt rampete....




Disse er det takk og lov mulig å få tak i her hjemme, eller i Oslo da vel og merke. Og de står på ønskelista mi hver jul!

Juleverksted

Klarer aldri å IKKE bestille fra Panduro til jul..... Må jo ha noe å gjøre gjennom mørketida! Blir alltid hjemmelagde julekort og en del julegaver. Blant annet disse søte små nissebabyene:



Og sånn blir årets julekort fra Ona:

Interiørblogg?

Jeg er glad i interiør og har den siste tiden lest en mengde blogger om interiør. Lurer litt på om jeg skal prøve litt selv også..... De fleste, om ikke alle, bloggene jeg har vært innom har ganske lik smak, det går fryktelig mye i hvitt, shabby chic, fransk landstil osv. Og det er utrolig flott og nydelig og vakkert, MEN det er nok ikke helt meg..... Til en viss grad liker jeg det, kunne tenke meg det (kontoret mitt heller mer mot den retningen), men jeg tror jeg må ha farger i tillegg. Heller nok mer mot det østlige kanskje? Mørke møbler, marokkansk inspirasjon med en monokrom bakgrunn? Jeg vet ikke hvordan jeg skal definere min egen stil, har egentlig ikke noen bås å putte den i, det får andre gjøre.

Så vi får kanskje begynne med litt av soverommet? Smykkeskrinet mitt som jeg synes er så fantastisk fint.


Og det søte smykkestativet jeg kjøpte på Indiska denne uka:

Bloggtørke

Det går altså så utrolig tregt med denne blogginga for tiden. Jeg har ikke peiling lenger på hva jeg skal skrive om og har heller ikke inspirasjon til å skrive. Jeg lurer rett og slett på om jeg må legge om innholdet i bloggen en smule og se om det hjelper. Vi får se hva det blir til! Håper jeg kommer sterkere tilbake...... Bildebloggen min er det enklere å opprettholde, der blir stadig nye bilder lagt inn. Slipper å skrive noe vet du! :o)

Familieforøkelse

Nye familiemedlemmer på plass. Det gikk fort! Men er utrolig hyggelig. To kattepuser er på plass her på Ona, Pippi og Pepper. De har blitthusvarme og ser ut til å trives godt. Og hvi trives veldig godt med å ha dem her! Ser bilder på bildebloggen

Studiekollega?

Noen som kunne tenke seg å studere litteratur? Det har jeg kjempelyst til, men jeg tror jeg må ta en ny Ex. Fac. med retning litteratur.... Noen som er interesserte?

Hmm, John Donne er interessant...... Tror jeg skal lese mer av han!

Death be not proud

Death be not proud, though some have called thee
Mighty and dreadfull, for, thou art not soe,
For, those, whom thou think'st, thou dost overthrow,
Die not, poore death, nor yet canst thou kill mee.
From rest and sleepe, which but thy pictures bee,
Much pleasure, then from thee, much more must flow,
And soonest our best men with thee doe goe,
Rest of their bones, and soules deliverie.
Thou art slave to Fate, Chance, kings, and desperate men,
And dost with poyson, warre, and sicknesse dwell,
And poppie, or charmes can make us sleepe as well,
And better then thy stroake; why swell'st thou then?
One short sleepe past, wee wake eternally,
And death shall be no more; death, thou shalt die.

NAV

I dag har jeg vært på informasjonsmøte hos NAV. Informasjonsmøte om AMO-kurs. I og med at jeg er delvis arbeidsledig, så få rjeg dagpenger. Og så lenge jeg får dagpenger, så får jeg innkallelse til sånne ting. Det var en fullstendig bortkastet time. Du skulle se de kursene de tilbyr! Datakortet!! Hallo, kan du tenke deg? Greit nok at jeg ikke har dokumentasjon på de datakunnskapene jeg har, men nå har jeg jobbet med forskjellige program og operativsystem i 15 år eller mer og tanken på å skulle sitte i 3 - TRE dager og lære (!!) meg grunnleggende datakunnskap, vel, det orker jeg rett og slett ikke! Og så videre tre nye dager for å lære seg tekstbehandling!!!!!!!!! Ærlig talt, noe så bortkastet!! Eneste alternativet for meg, som ikke er så fryktelig opptatt av å ta truckførerbevis, det var "jobbklubb". Fire fuckings uker med motivasjon og inspirasjon i forbindelse med jobbsøking. Hver dag i fire uker!! 20 dager med å lære hvordan man skal skrive en søknad, CV og hvordan man skal oppføre seg under et jobbintervju..... Uff, jeg håper virkelig at jeg får en jobb før dette starter!!!! :o)

Har kontaktet et firma som trenger tekstere, freelance til og med. Midt i blinken for meg! Men det tar tid å få en tilbakemelding da de har så mye å gjøre for tiden. Men jeg krysser fingrene!!! Tror jeg ville passet helt ypperlig til det. Jeg håper!!

Broren min har bursdag i dag!!!!!!!!!!!

GRATULERER!!!

27 år nå - WoW!!

Savn

Savn er en merkelig følgesvenn. I begynnelsen er den sterkt tilstede, altoppslukende og rå. Den etser deg innvendig og gjør deg handlingslammet og apatisk. Så, gradvis, dabber den av, selv om den stadig er tilstede. Den kan dukke opp på de merkeligste tidpunkt og de rareste steder. Savn fører til en voldsom tankevirksomhet og en mengde minner. Savn og sorg hører ofte sammen og jeg kjenner dem godt igjen når de kommer på besøk. Har forsonet meg med at de sannsynligvis er livsvarige følgesvenner, i større eller mindre grad. Sorgen blir vemodig og savnet ikke så sterkt, men de er der alltid likevel. Hver dag, bevisst eller underbevisst. I våken tilstand og i drømme. Endelig har jeg forsonet meg med det, jeg vet at jeg vil gråte innimellom, men så vet jeg også at jeg kan minne med smil og latter. Det er klart tiden leger alle sår, uansett hvor klisjefylt det utsagnet er.

Ord

Ord kommer lett mens jeg tenker. Men i det jeg bestemmer meg for å sette dem ned på papiret eller på PCen, da stoppper det fort opp. Da blir jeg plutselig bevisst ordene og setningene på en helt annen måte og tuller det til med formuleringen. Hadde det ennå vært like enkelt å skrive ned som å tenke! Kanskje jeg får prestasjonsangst? Setninger skal formuleres og gi mening for andre enn meg. Flyten er alltid bedre i tankene, der er det ingen forventninger og ingen tilbakemeldinger. Tankene kan være så dype og personlige som muli, eller så dumme og latterlige som mulig. Og det er en herlig befrielse. De gangene jeg tenker at dette skulle jeg ha skrevet ned, hvorfor tenker jeg det? For å ikke glemme det? Eller skrive det her, for å imponere andre? Det skal ganske mye til for å imponere noen med bare ord som er skrevet i en blogg som likevel ikke blir lest! Og det ville dessuten bare vært forfengelig og jeg ser ikke på meg selv som fryktelig forfengelig. I hvert fall ikke med hensyn til denne bloggen! Eller selvopptatt, som min far mener jeg er. Men kanskje er jeg det likevel, uten å ville innrømme det. Alle har jo en oppfatning av seg selv, meninger om seg selv og de er ikke basert på objektive observasjoner. Kanskje klarer jeg ikke å se den siden av meg selv, så jeg burde ikke avfeie at jeg er selvopptatt da. Og likevel - alle er vel på en eller annen måte opptatt av seg selv?

Det går tregt....

Lysten til å skrive har ennå ikke kommet tilbake etter at Leo døde..... Innimellom kommer det små blaff, men da gjør jeg ikke noe med det og det forsvinner ganske fort igjen. Er ikke flink til å ta tak i de blaffene for å få i gang flammen igjen! Og selvfølgelig skjer det ikke noe på landet, så det er ikke slike ting å skrive om heller. Ikke går jeg inn for å bli kjent med naboer eller andre og så deilig og rolig som det er her jeg bor, så er det ikke noe å skrive om! Men nå har en kjempegod venninne flyttet til Gjøvik og avstandene er jo ikke lenger så avskrekkende, så en liten biltur på 70 km er ikke noe problem!! Og nå som en del fritid er frigitt, for å si det sånn, har jeg planer om å begynne å danse...... Vil bli gøy! Prøver å få med meg hun på Gjøvik og satser på at vi får det til! Deilig å svette litt utenfor senga også......... :o) He he, og bortsett fra syklinga! Den tar knekken på meg hver eneste gang. Stisykling er fantastisk morsomt og utrolig slitsomt, spesielt oppover fjellet på steinete stier. Det rister i hele kroppen på vei ned igjen, over røtter og steiner og gjennom einer og busker. Tryn, fall, stive håndledd, blåmerker og rifter er daglig kost. Det er ikke været som har gjort at jeg ikke har brukt skjørt i sommer! Og så øm i skrittet av all humpingen!! :o) Trenger i hvert fall en ny sykkebukse.....

Hva med disse?

Stunntroten
Revkjåkå
Purkehuggu
Ofælog
Inga ti ferlien
Kjeikepinne
Kløkkjen
Glaværog
Bosolauper

A ti legg dekk dekk dekk da?

Nærmer seg et halvt år hvor jeg ikke har skrevet noen verdens ting på denne bloggen. Har ikke hatt ork eller lyst. Først var det påske og godvær, så døde Leo så plutselig og jeg var langt nede lenge. Så ble det sommer og ferie. Men prøver å ta meg sammen! I mellomtiden tenkte jeg at jeg skulle dele noen artige ord og uttrykk med dere. Alt er fra Gudbrandsdalen, se om du klarer å skjønne hva de forskjellige betyr!

Fluge avlaust
Ansless (denne er vel den letteste!)
Vilkasta slagje
Flåssåvåe
Illbeistén

Jenter og dingser

Eller jeg og dingser da. Har fått den nye, flotte iPoden min! Og jeg er så fornøyd med den, den er så fiiiin! Gode Poden! Skinnende blank og svart er den! Og med hele 80 gigabyte!! Kan kose meg med den lenge jeg! Ja, og så den fine nye mobilen min da! Den er også skinnende blank og svart og fin! En motorola razr, jeg er glad i fine tingen! Egentlig ville jeg ha Dolce & Gabbana-utgaven til Motorola, de to kostet omtrent det samme. Designerutgaven er i gull, ganske så lekker! Men den svarte har flere finesser da, mer snacks. Så da bestemte jeg meg for den. Egentlig opplagt, ærlig talt, jeg kan ikke vise meg som DEN sossen når jeg bor på bygda med døler som naboer vel?! Det får være måte på å fyre oppunder og bekrefte deres fordommer mot byfolk! :o)

PASJON

Jeg er misunnelig. Misunnelig på de som er lidenskapelig opptatt av noe. På kameraten som er lidenskapelig opptatt av musikk, som lever og ånder for å lage og spille musikk. Og jeg er misunnelig på kokken som som elsker å lage mat og ornitologen som synes fugler er det beste i verden og astronomen som ikke kunne tenke seg noe bedre enn å kikke ut i verdensrommet og matematikeren som bruker all sin tid på å løse Poincaré-konjunkturen. Jeg tror nemlig ikke arjeg har noen lidenskap i livet mitt, bortsett fra samboeren og Leo. Men det er ikke den typen lidenskap jeg her snakker om, så da teller de ikke. Jeg snakker om en interesse, en hobby som opptar deg på en sånn måte at du blir helt oppslukt, ivrig ig lidenskapelig. Det er mange ting jeg liker, mye jeg liker å gjøre, å drive med og enkelte ting liker jeg bedre enn andre. Jeg liker å lese for eksempel, men selv om jeg er en bokorm så vil jeg ikke påstå at jeg er lidenskapelig opptatt av bøker. Kanskje av å lese bøker....... Og jeg liker å fotografere, men det er dessverre heller ingen lildenskap. Ikke er jeg så flink til det heller. Og sånn er det med skriving også.

Å bo på landet og jobbe reduserte timer gir i hvert fall tid og ro nok til å tenke my, til å filosofere over både store ting og de virkelig små ting. Og dette med lidenskap er en av de tingene jeg har tenkt en del på. Har du tenkt på det? Har du en lidenskap i livet? Har du en ting du er brennende engasjert i? Hvis så er, kan du ikke da fortelle meg hemmeligheten? For det må jo være en hemmelighet! Av så mange ting jeg liker å gjøre, så mange spørsmål og saker jeg tar stilling til, så mye som foregår i livet og verden som jeg langtfra er likegyldig til. Så mye jeg setter pris på, så mye jeg ikke kunne klart meg uten, men likevel ikke en eneste lidenskap! Er det liksom noe som må læres? Er det noe du må jobbe for å oppnå? Kommer lidenskapen krypende av seg selv? Vil jeg noengang finne en sånn lidenskap for noe?

Miljøforandring?

Først kommer det masse snø i oktober, jippi! Endelig er vinteren her, tenker jeg. Så går det to uker og alt er borte, fordi KULDA ikke har kommet ennå. Så kommer den og, smygende. Men snøen fortsetter å holde seg borte. Kanskje er den fornærmet fordi den kom i så store mengder første gang, men ikke fikk lov til bli. Det går uker og det går måneder. Til slutt ga snøen etter og kom i store mengder nyttårshelgen. Takk og lov ! Det blir vinter i år også! Men nå, nåå er det jo rene vårværet! Varmegrader og sol og snøen gråter seg vekk dag for dag. Makan til kort vinter! Jeg vil ha mer snø! Mer kulde! Orker ikke å høre noe mer på sytede nordmenn som klager over vinteren. Faan, kan dere ikke flytte ut av landet da?? Hva har dere her å gjøre hvis vinteren ikke er VARM nok for dere? Irriterende mennesker. Nei, gi meg mer snø og en skikkelig vinter som holder seg fra begynnelsen av desember til over påske! Jeg håper og ber og krysser fingrer for at snøen blir liggende litt til her på bygda…..

Vinterferie

Vinterferien er over, ikke at vi hadde så mye å gjøre med den, annet enn at nevøen min var på besøk et par dager. Det ble lommelykttur, brettspilling, kakebaking, gode middager (som han fikk bestemme), tegning og tur i Hafjell med gamle tante som går på trynet for hver 15. meter på brett og slår seg gul og blå og blir grinete og lei og sliten og oppgitt. Ikke rart nevøen ga opp etter 10 minutter og forsvant inn i terrengparken mens tante skled nedover de letteste bakkene med forslåtte knær og forstuede fingre. Jo eldre man er jo vanskeligere er det å lære seg å stå på brett! Og jeg er jo livredd for fart og bakker, så å kjøre brett er vel ikke akkurat det smarteste jeg har gjort her i verden! Men så er det litt gøy og da……… Hadde jeg bare mestret det! Neste gang nevøen kommer på besøk er det sommer og da blir telttur med grilling i stedet. DET har jeg i hvert fall teken på!!

Fashion? Huh?

Jeg overrasket vel alle, ikke minst meg selv, da jeg flyttet til bygda. Urbane jenta! Vekk fra folk og mas og butikker og kafeer og alt som er sosialt og pengekrevende,. Men jammen tok det ikke så veldig lang tid før jeg fant meg til rette og skled rett inn i “joggebukse-looken”. Var jo bare hjemme, satt og jobbet og så ingen andre enn kuene på nabojordet og samboeren når han kom hjem. Så behagelig og så enkelt å kle seg i joggebukse og t-skjorte da! Men du verden som det kompliserte resten av verdenen min. Hver annen uke da jeg skulle til Oslo, ble det et helvete å pakke kofferten. Fant ingen ting jeg ville gå i, ingenting jeg følte meg vel i, ingenting som jeg kledde og følte jeg så bra ut i. En time på å finne et antrekk til en arbeidsdag i Oslo, en time til for å finne neste antrekk. Klesskapet er overfylt av klær, men jeg hadde selvfølgelig INGENTING å ha på meg. Og det ble verre og verre. Da jeg en gang brukte tre timer på å pakke kofferten skjønte jeg at nå måtte jeg skjerpe meg, dette gikk jo virkelig ikke an. Som en oppegående, intelligent (til tider i hvert fall) kvinne i sin aller beste alder, måtte jeg jo klare noe så enkelt som å sette sammen et antrekk eller tre! Hvorfor skal det være så vanskelig? En hard innrømmelse å komme med, men jeg har ikke peiling på klær…….. Endte med at jeg måtte kjøpe norske moteblader med tips og ideer slik at jeg kom meg i gang. Leste en moteblogg eller to også (heter vel FASHION nå) for å få inspirasjon også. Og om jeg fremdeles har dager sterkt preget av PMS som gjør at jeg ikke finner noe å ha på meg fordi jeg ser så TJUKK ut, så har jeg også dager da jeg klarer å pakke kofferten på ti minutter. Problemet er bare å få de dagene til å korrespondere med arbeidsdagene i Oslo…………

Etterjulsblues

Julen er over og motivasjonen til å skrive mer har ikke akkurat overfalt meg. Den deilige tiden før jul, med forberedelser, pynting, lage julekort og julegaver, bake litt, glede seg, handle gaver til de man er glad i, planlegge julemiddager, forventningene og julegleden, forsvinner fort i løpet av de få dagene julen faktisk varer. Så er det brått over, middagene, besøkene, familiesamværet. Noe kunne jeg faktisk godt vært foruten, en far som konstant er negativ til det meste av det jeg foretar meg og da spesielt det å flytte hit. Virker som om han legger sjela si i det å finne negative ting ved stedet jeg bor. “Altfor lang reise, huset er dårlig isolert, kaldt hus om vinteren, råte her, feil der, jeg gir deg to år før du blir lei”. Han kunne jo ikke vist tydeligere at han egentlig ikke hadde lyst til å komme på besøk. Jo, forresten, han og hans kone understreket det ved å smugrøyke inne, på gjesterommet og i stua da jeg ikke var hjemme. Barnslig, frekt og respektløst. Har jeg fått noen unnskyldning? Nei, det har jeg selvfølgelig ikke. Skulle tro at han som far var interessert i å være sammen med barna sine, men dersom de ikke bor innenfor ring 3 i Oslo, så kan du bare glemme at han kommer på besøk. Jeg har nå i hvert fall ikke tenkt å be han komme noe mer. De kom, klagde over huset og røykeforbudet, la seg klokken 23 og henne så jeg ikke igjen på 12 timer (hun holdt seg på gjesterommet og smugrøykte der). Etter tolv timer måtte jeg til dyrlegen med Leo, han hadde skadet seg da nevøen min og jeg akte i full fart nedover jordet på siden av huset. Innen jeg var hjemme igjen hadde hele familien dratt.

Jeg har en far som tror at barna hans er som han. Han tar veldig feil, men innser det ikke selv. Han skjønner ikke at jeg trives i bygda, på landet. Han skjønner ikke at jeg liker natur, at jeg liker fjellet, at jeg liker snø. Han kjenner meg rett og slett ikke lenger. Og han ser ikke at han selv er i ferd med å bli mer lik sin egen far, med de egenskapene han selv irriterte seg over og ble såret av. Jeg er veldig glad jeg har gode venner, den familien man velger selv. Gode venner som vil komme på besøk, vil være sammen med meg, som kjenner meg mye bedre enn min egen familie. Selvfølgelig har det vist seg at enkelte jeg TRODDE var gode venner, i hvert fall ikke har vist det ved å komme på besøk og sannsynligvis ikke kommer heller. Kontakten er ikke den samme lenger, det er en telefon i ny og ne, men sånn er vel livet. Det er trist og jeg kan være lei meg på grunn av det, men det går over. Det er andre venner jeg har som sannsynligvis ikke vil komme så ofte på besøk, men jeg vet de vil og de er hjertelig velkomne. Jeg har venner jeg treffer i Oslo når jeg er der også, og jeg setter utrolig stor pris på dem. Men så er det disse jeg TRODDE var gode venner da, de ytrer ikke engang ønske om å treffe meg når jeg er i byen. So be it!

Sånn, da var PMSen luftet! I dag er det 13 kalde grader her og det var 15 små varme inne da jeg våknet, fordi vi hadde glemt å sette på varmen i stua i går kveld. Så nå fyrer jeg hardt i Jøtul 602 og stresser med årsavslutningen og alle avstemmingene i forbindelse med jobb. Januar blir en hektisk måned jobbmessig og mine tidsberegninger har allerede vist seg å være feil. Jeg står selvfølgelig fast på noe som ikke stemmer og får slite med det i dag! Snart skal Leo med forstuet tå, få sin daglige times tur. Det er dritglatt og kaldt, så jeg får pakke meg godt inn! Ikke akkurat moteregler som gjelder når man er ute på tur her, nei! Og apropos det, jeg har blitt ganske skjødesløs når det gjelder klær og siden jeg ofte er hjemme en hel dag uten å se andre enn Erik, så går det mest i behagelige antrekk, gjerne treningsbukser. Faktisk så mye at jeg nå har problemer med å finne klær som passer sammen når jeg skal kle meg for å besøke folk eller dra til Oslo for å jobbe! :o)

Redd Bjørvika

Greit nok at jeg har flyttet FRA byen, men Oslo er likevel byen i mitt hjerte. Og mye som skjer i hovedstaden engasjerer meg fremdeles. Som at de såkalte folkevalgte ikke hører på folket når det gjelder utbyggingen av Bjørvika. På en drøy uke har over 22000 mennesker undertegnet en protest mot den planlagte utbyggingen, men politikerne i Oslo hever seg over hva folk sier. Hallo! De har tydelig ingen verdens ting å gjøre i de stillingene de innehar i dag og de burde skamme seg over å ikke høre på Oslos innbyggere. Jeg håper flest mulig engasjerer seg i dette og gjør det de kan for å få en åpen og flott Fjordby som hele Oslo kan nyte. Gå inn her og si din mening!

Jeg visste det!

Og nå er det endelig bevist:

You scored as Faerie. Faerie: Aren't you a cute little flying person? Faeries are earth spirits. They live among each element completely hidden. They have cousins called Pixies. Pixies however, are very mischevious. They enjoy tormenting other creatures for fun. Little pranksters.. I hope you never meet one. Pixies have a bad reputation for finding a creature and clinging to them until death. Faeries can be somewhat close to a Pixie, but mostly they are loving, playful, and carry with them a child-like enthusiasm for life. Hide among the pedals of a Daisy, you are a Faerie.

What Mythological Creature are you? (Cool Pics!)
created with QuizFarm.com

Fredag kveld

I MiniMacen: Hex, sesong 2
I munnen: Cadbury´s Milk Chocolate
Ute: snø
Inne: fyr på peisen
Kunne ikke vært bedre!

Kaldere..........

Naboen kom med mer ved og lurte på om jeg var kald......... Du vet, den holdningen som sier at jeg er en bortskjemt byjente som aldri har opplevd en skikkelig vinter før. Pakket inn i hyggelige fraser selvfølgelig, men det var den følelsen jeg satt igjen med. Innrømmer at jeg har vært kald jeg, men det er nå gjerne litt kaldt i et hus da! Om jeg ikke går med t-skjorte i 10 minus, så viser det jo bare at jeg er ganske så normal spør du meg! Så jeg klagde over kjøreforholdene i stedet, fisker etter sympati vet du! Det var en annen ting naboen ikke skjønte, at jeg synes det skulle være problematisk liksom. Vel, han kjører jo traktor, en farkost som veier ett tonn eller mer. Så kommer jeg i Lille Fiol som veier sånn ca 10 kilo, med meg i førersetet. Og veien er dekket av is og hardpakket snø, riller og dype spor. La oss si det sånn at jeg er glad veien er bred nok til to biler, for jeg bruker hele bredden! Skjener fra den ene siden til den andre, mens bakparten sklir over til motsatt grøft i svinger hvor jeg har den uansvarlige farten av 30 km i timen. Så kom det endelig litt mildvær da og veien ble forvandlet til slush, et så tykt lag at lette Lille Fiol bare seilte oppå. Da var det trygt kan du tro! Overhodet ingen kontroll! Men har man traktor så er det klart at alt går knirkefritt, kanskje bare litt vanskelig å skulle kjøre traktor til byen for å handle.... Og jeg tror jeg ville hatt parkeringsproblemer skulle jeg kjørt traktor til jobb i Oslo!

Shopping

Jeg shopper uten å tenke på konsekvensene. Har kjøpt to lamper. Egentlig en skjerm som er helt fantastisk fin og en annen lampe som er helt ubrukelig å bruke over spisebordet da vi ikke har kontakt i taket og ledningen er altfor kort til å gå ned til gulvet...... Tenkte vel ikke jeg på!! Lampa var bare så utrolig fin den! Men ved å klippe den gamle ledningen til, tape jordledningen som det ikke var plass til i sukkerbiten og ta noen snarveier, så har vi ordnet det så den virker. Nesten i hvert fall. Jeg må kjøpe en form for stopper sånn at jeg kan få hengt opp den nye og tunge lampa. Lampeskjerme har jeg ikke funnet noen ordning på ennå, det er også en hengelampe til å ha i taket og jeg har det perfekte stedet for den. Men akkurat den kroken har ingen kontakt, ikke ved gulvet og ingen uttak i taket. Der må vi også finne en lur løsning, sikkert kjøpe noe mer. Shoppingen min fordrer egentlig bare flere innkjøp den!

I morgen skal jeg også shoppe. I hvert fall se om jeg finner sultaner og muscovado sukker. I Lillehammer. Særlig. Men jeg tror jeg kan være heldig i en av de to (eller tre) innvandrerbutikkene som finnes. Jeg håper i hvert fall det! Skal lage en del engelske julekaker, blant annet Mince Pies og Eccles cakes. Og kanskje en Christmas Cake. Christmas Pudding kommer jeg til å kjøpe, den er jo håpløs å lage, skal dampe i 8 (ÅTTE!!) timer blant annet. Liksom min jobb nå, å videreføre baketradisjonene etter mormor. Og da er det litt av hvert som skal være klart til jul!

Takk og lov er julekortene ferdig.

Spøkelseshus

Det er rat hvordan man ikke hører lyder i et hus når man ikke er alene. Jeg hører nemlig ingenting. Bortsett fra når jeg er helt alene om natten, som jeg skal være i morgen. Jeg kommer ikke til å sovne før langt på natt, alt av knirkelyder, skraping, susing og dunking kommer til å være tydelige bevis på at jeg ikke er alene likevel. Men når jeg ikke ser noen eller noe, så er det klart at det er spøkelser eller usynlige monstre (som IKKE er vennligsinnede!!). Blir nok til at jeg kikker en ekstra gang under senga og har samekniven innen rekkevidde!! :o)

Svigers

Middagsselskap for svigers. Helstekt indrefilet med oksehale- og jordskokkragu, rødvinssaus og braisserte poteter. Namnamnamnam!! Mye jobb, men en absolutt suksess!

Hva er det med Ikea?

De klarer å levere et helt kjøkken for 450 kroner. Men skal du få en stakkars hylle levert hjem (som er for lang for den lille bilen min) så tar de over 1200 kroner. Og ikke får du den dagen etter en gang, eller den samme uka eller uka etter. Jeg har ventet i snart tre uker og ikke hørt en jævla dritt!! Har klagd og klagd og snakket med arrogangte og sure selgere. Jeg vil ha pengene mine igjen!! Aldri i verden om jeg ville ha betalt så mye penger om jeg hadde visst at det skulle ta så lang tid. De burde vært pålagt å fortelle om leveringstid og ikke gi deg en kvittering som sier en dato som de senere påstår ikke stemmer. Det er best de blar opp disse pengene litt vel kvikt, eller så kommer jeg på besøk med et balltre!!

Snø!!

Her er det mye snø!! Vinteren har kommet og det er klart for skigåing, snowboarding, trugeløp, aking, bygging av snøhuler og snølykter, englelaging og ikke minst - SNØMÅKING!!

Ble stille en stund nå, følte at jeg ikke hadde noe å skrive, hadde bare ikke lyst eller ork. Humøret har bedret seg litt og jeg tror jeg skal klare å klore ned noen ord fremover.

Slutten

En epoke er over, i hvert fall i livet mitt.
Brått slutt. Trist slutt. Og hun er aldri mer.

Et hus jeg aldri mer vil besøke
En seng jeg aldri mer vil sove i
Blomster jeg aldri mer vil beundre
En hage jeg aldri mer vil jobbe i
Et kjøkken jeg aldri mer vil trives i
Matlaging jeg aldri mer vil ta del i
Smaker jeg aldri mer vil kjenne
Latter jeg aldri mer vil høre
Smil jeg aldri mer vil se
Prat jeg aldri mer vil dele
Kinn jeg aldri mer vil klemme
Hender jeg aldri mer vil holde
Et liv jeg aldri mer vil nyte
Et menneske jeg alltid vil huske

Jeg savner deg, mormor.

Jeg prøvde å fange regnbuen..........

.......men den er ganske flyktig!!















Været i dag.














Klematisen blomstrer igjen............ (Ja, jeg vet, et dårlig bilde. Hastverk er lastverk osv.)

Høflighet

Hva er det med nordmenn og høflighet? Eller mangel på høflighet? Eller, ikke minst, klagingen over mangelen på høflighet? Er virkelig nordmenn så uhøflige? Har ikke de fleste vært høflige ved flere anledninger? Alle har sikkert opplevd uhøflige mennesker, men jeg tror også de fleste har vært uhøflige en eller annen gang. Selv de som klager så voldsomt over uhøfligheten til alle andre. Har du alltid vært høflig? Ikke avbrutt noen annen mens de har pratet, ikke lagt på røret når en slitsom selger ringer , ikke baksnakket noen, klagd over gaver du har fått, gått rett forbi en tigger som har bedt om penger, latt være å hjelpe en narkoman som ligger på gata, ikke gitt setet ditt til en alkis på trikken? Alt dette er jo å være uhøflig! Like mye som å ikke gidde å reise seg og gi fra seg setet til en høygravid dame på bussen. Hva om du er ung og ser sprek ut, men har hatt en slitsom dag på jobben, nettopp fått mensen og sliter med ryggproblemer, er det da uhøflig å ikke gi fra seg setet sitt? Jeg kan være enig i at køkulturen i Norge ikke akkurat er på sitt beste, men jeg kan ikke påstå at den er verdens verste. Alle vil jeg tro, har opplevd også elendig køkultur i andre land, eller mangel på høflighet. Og ingen skal få meg overbevist om at de ALLTID er høflige. Jeg innrømmer villig vekk at jeg er uhøflig ved flere anledninger. Jeg kan avbryte en selger og si at jeg ikke er interessert. Jeg er flink til å være døv når en selger prøver å stoppe meg på gata eller når en tigger ber meg om hjelp. Jeg må innrømme at jeg har gått forbi narkomane som ligger på gata eller på en benk i parken. Jeg kan fort bli sur og kommentere køsniking, elendig kundeservice og folk som dytter deg fremover ved kassa på Rimi, og jeg gjør det ikke på en høflig måte! Samtidig kan jeg stoppe og snakke med den gamle damen som så gjerne vil hilse på Leo, hjelpe den gamle mannen med krykkene, handle for naboen som er for syk til å gå ut på egen hånd, gi fra meg setet til en jeg mener virkelig trenger det (selv om jeg som de fleste andre som har prøvd dette, har opplevd å få sure miner tilbake), levere hittegods, hjelpe med barnevogner og rullestoler og si takk i butikker. Og sånn tror jeg de fleste er, litt av begge deler, alt etter situasjonen. Når det gjelder køkultur, så er den et kapittel for seg. Det samme er egentlig kundeservice i butikker, banker, offentlige etater osv. Men det bunner kanskje ut i høflighet det også. Og der merker jeg stor forskjell på by og land. Går du i butikken her, så er de overstrømmende og elskverdige og prater gjerne med deg selv om de aldri har sett deg. I Oslo får du sparken om du prater for mye med kundene, da er du nemlig ikke effektiv nok. I banken lokalt får jeg så mye bedre service enn i noen bank i Oslo og det selv om jeg ikke kjenner de bankansatte. Her hilser søppelmannen på deg når han kommer for å tømme, går du tur langs veien hilser både biler og andre som passerer. Nå er ikke alle på landet superhyggelige heller, men jeg vil uansett påstå at ved mindre forhold og på mindre steder, så er folk hyggeligere og derfor mer høflige. Kanskje kommer uhøfligheten av at folk er sure, sure over å trykkes sammen i for få t-banevogner i rushen, sure av for mange mennesker, for mange biler, for mye eksos og alt for mye bråk. Sure over søppelet som flyter, sure av en trist jobb, sure av vold og kriminalitet eller rett og slett sure av livet sitt. Jeg tror at folk som er blide og hyggelige generelt er mer tilfredse med livet og kanskje derfor er mer hyggelige. Jeg har ingen definisjon på å være hyggelig, men det har kanskje du? Nå skal jeg ut og kanskje være hyggelig dersom jeg møter noen mennesker på min vei!!

Feminisme

Det er flere ting jeg lurer på når det gjelder kvinnelige blogger. Veldig mange av dem er feministiske. Om ikke det er formålet med bloggen, så er det i hvertfall tydelig at disse jentene ikke lar seg pille på nesen (et søtt uttrykk!). Og da lurer jeg på om det bare er tilfeldig at de norske jentebloggene jeg leser, har en feministisk undertone, eller om det faktisk er sånn at de fleste norske jenteblogger blir skrevet av feminister. Og samtidig er det mange av disse jentene som liker serien BuffyThe Vampire Slayer. Som selvfølgelig er verdens beste tv-serie! Og hva kommer det av at bloggerne liker Buffy? Det er en serie med sterke kvinnelige roller som virkelig kan slå fra seg. Men jeg får meg liksom ikke til å tro at det er hovedårsaken til at mange bloggere liker Buffy. Jeg vet i hvert fall at det er ganske mye annet som appellerer til meg i tillegg til at hun virkelig kan SLÅSS! Og selv om jeg ikke ser på meg selv som en feminist, så må jeg også innrømme at jeg har en feministisk tankegang på mange områder. Kanskje er det derfor jeg liker BUFFy så godt? Men hva da med gutta som også liker Buffy? Hm, anyone?

Bakdel...

Ulempen ved å bo på landet er blant annet atjeg ikke er i Oslo i morgen, fredag 6. oktober. Da møtes bloggdamene på Dattera til Hagen for å drikke øl (Beer.Good) eller vin og snakke bloggsaker og sikkert mye annet også. Skulle gjerne vært der, men hadde liksom ikke planer om å ta meg en tur til Oslo denne uka. Men jeg håper denne bloggaftenen inspirerer til gjentakelse, gjerne en fredag jeg faktisk er i byen! Og jeg gleder meg til lese de forskjellige referatene som jeg regner med vil bli publisert i løpet av helgen. Så langt er det følgende flotte jenter som ta seg en øl eller to eller flere i morgen kveld: Vampus, Mihoe, Drusilla, Tiram, Prinsesse Lea, Kari Jaquesson, Gerður Jónsdóttir, Marion, Ingrid Baltzersen, Delirium, Androida, Lindkvist, Lotten og Christin Aamodt. Noen av disse bloggene har jeg lest, noen hender det jeg leser ofte, mens andre har jeg aldri vært innom, eller hørt om. Noe jeg kan endre på nå selvfølgelig! Og dersom det mot formodning skulle være noen som leser bloggen min, så oppfordrer jeg dere til å ta dere en tur på Dattera til Hagen i morgen. Dersom dere er av det feminine kjønn selvfølgelig. Og blogger litt i tillegg. Nå synes jeg mange av jentene som skal drikke øl (Beer.Good) i morgen, er ganske fremtredende i den norske bloggsfæren, og jeg må være den minst leste bloggen av alle, så jeg må innrømme at jeg ville følt med litt underlegen i det selskapet. Men forhåpentligvis ville det blitt både artig og lærerikt! Hadde det bare ikke vært for at jeg ikke bor i gåavstand til Dattera til Hagen, eller i gåavstand til sentrum eller i gåavstand til Oslo i det hele tatt. Jeg bor jo ikke i gåavstand til en butikk en gang, så jeg har dessverre litt problemer med å være tilstede i morgen. Men som sagt, jeg håper på en neste gang! Så får jeg heller bruke fredagen på å prøve å skaffe meg noen lesere og skrive en post eller to. BEER. GOOD. (Og for de av dere som ikke kjenner igjen uttrykket, så er det selvfølgelig fra verdens BESTE tv-serie!).

Mødre og bursdag og sånn

Moren min ble 57 denne måneden. Jeg har ikke sett henne siden hun hadde bursdag og jeg vet ikke hva jeg skal gi henne. Hun er ikke så vanskelig å finne noe til, egentlig. Det er mange ting hun ønsker seg, men jeg klarer ikke å komme på en eneste ting. Tror denne friske lufta på bygda dreper hjernecellene mine. Nei, det er vel neppe den friske lufta, men heller all gjødslinga fra gårdene rundt. Du vet, kjemikalier og gift og sånn! Ikke bare hukommelsen i forhold til hva hun ønsker seg, men jeg har blitt utrolig slapp i forhold til å holde meg oppdatert på nyheter utover det minimale og lite informative du får gjennom TV. Før leste jeg en mengde nyhetsmagasiner, norske og utenlandske aviser og en mengde internasjonale blogger. Men nå har jeg visst gått helt i hi. kan sikkert unnskylde meg litt med at Narvesenkioskene i Lillehammer ikke akkurat har det beste utvalget.... Men det er en stakkars unnskyldning. Jeg er jo i Oslo hver eneste måned! Og ikke er det noe i veien med å abonnere heller! Og når jeg til og med har tilgang til nettet så burde det ikke være noe problem. Jeg får riste meg selv i nakkeskinnet og skjerpe meg! Jeg som hadde høytflyvende planer om å kanskje engasjere meg i lokalpolitikken!! Og lokalavisene!!

Nærmer seg natt og jeg er i ferd med å gå til sengs. Sitter på rommet mitt med vinduet åpent og smugrøyker. Min kjære ligger og sover, han står jo opp så tidlig! Mens jeg kan sitte og nyte kveldene og begynnelsen av nettene. Bekken sildrer herlig utenfor vinduet og det er egentlig den eneste lyden jeg hører fra rommet mitt. Leo har gjort ktav på kjelleren, den er hans og han er ikke nådig om vi kommer og forstyrrer han mens han ligger i dyp søvn. han klarer å gi deg et veldig bebreidende blikk og komme med et tungt sukk. - Herregud, kan jeg ikke få være fred en time en gang? Det er ikke akkurat som om jeg plager deg når DU sover, er det vel? Så snur han seg rundt mens han puster tungt og glir straks inn i drømmeland igjen.

Jeg har fått høre at jeg ser så frisk og opplagt ut. Egentlig skjønner jeg ikke det, jeg bruker ganske mye av tiden min her hjemme, i ro og mak. Greit nok at jeg har et par fjellturer i løpet av uka, men de forblåste kinnene mine roer seg jo gjerne ned etter en liten stund. Tror heller det er en sammensvergelse for å få meg til å bli her ute på landet. Det er faktisk ikke noen vits i å sette i gang denne sammensvergelsen så fort, jeg har så langt ingen planer om flytte herfra! Jeg trives, er blid og fornøyd, opplagt, har overskudd og energi og koser meg. Så ta det med ro!

Og så har vi alle de andre som hver gang jeg prater med dem spør om jeg har fått meg jobb ennå. Jeg vet ikke hvor mange jeg må si det, før enkelte kan slutte med det spørsmålet. Hvor mange ganger må man si en ting før folk faktisk får med seg det man sier? Jeg kan prate
T Y D E L I G, men det hjelper ikke så mye. Så det viser egentlig bare hvor ufattelig lite interessant det er å snakke med meg. Ingenting av det jeg forteller blir husket! Jeg har i hvert fall ingen planer om å se meg etter jobb med det første. det var det som var hele hensikten med å flytte hit, at jeg kunne ta det roligere, slappe av, lade opp, finne ut hva jeg EGENTLIG vil bli når jeg blir stor. Slippe stresset, maset, slitet , slappheten og migreneanfallene. Så langt har det fungert, men for hver gang noen spør meg om jeg har fått meg jobb ennå, så er det ikke bare irritasjonen som vokser, men også den dårlige samvittigheten. Jeg burde kanskje få meg jobb, tjene mer penger, bidra mer til samfunnet og den felles økonomien. Jeg burde kanskje søke på jobber og ikke nyte livet som jeg har det i dag. Jegburde kanskje få meg jobb og ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg går delvis arbeidsledig. Jeg burde kanskje få meg en jobb slik at min kjære kunne trappe ned sin jobbing....Selv om den dårlige samvittigheten vokser, så føler jeg meg ikke helt klar til å jobbe fulltid ennå. Hadde håpet å i hvert fall kunne vente til neste år. Å slå litt rot først. Å komme helt i orden i huset først. Å ha planene for hagen ferdig. Å ha fritidsaktivitetene innarbeidet som rutiner først. Jeg håper jeg klarer å undertrykke den dårlige samvittigheten noen måneder til. Og jeg håper jeg slipper å få det spørsmålet flere ganger!!

Straffen for å flytte til distriktsnorge

Det skal ikke være lett å flytte ut av storbyen og inn i ei lita bygd på landet. Selv om du får standard velkomstbrev fra kommunen i posten, blir du straffet for valget du har tatt. I hvert fall blir jeg det. Samboeren min er fra Gudbrandsdalen og klarte ikke lenger å bo i Oslo. Han fikk seg jobb på Lillehammer og pendling viste seg etter hvert uholdbart for oss begge. Vi ville finne oss et sted å bo i nærheten av Lillehammer, oppfylle en liten drøm om eget hus med hage. Jeg var så heldig å kunne beholde 40% av jobben min, ved å jobbe hjemmefra og dra inn til Oslo og jobbe et par dager annen hver uke. Det er ikke fryktelig mange stillinger ledig som er kun 60% så vi er selvfølgelig avhengige av dagpenger for de 60% jeg ikke jobber. Men det er der straffen starter.
Fordi jeg sa opp jobben min, blir jeg straffet med uteblivelse av dagpenger i 8 uker. Det spiller ingen rolle at jeg sa opp jobben min for å følge min samboer til distriktet, da han hadde jobb her allerede. Det spiller ingen rolle at det klages over fraflytting fra distriktene og tilstrømming til de store byene. Det spiller ingen rolle at jeg valgte (og var heldig nok) til å beholde 40% av jobben min, slik at jeg slapp å være 100% arbeidsledig. Det eneste som spiller noen rolle var at jeg sa opp deler av stillingen min selv. Hvorfor har ingen ting å si, det er kun stivbente byråkratiske regler som teller.
I tillegg var jeg fryktelig naiv. Må innrømme at det ikke er så ofte jeg går arbeidsledig og ikke jobber jeg i noen statlig eller kommunal etat heller, så dette typiske byråkratiske språket er ikke noe jeg helt skjønner meningen med, eller innholdet i. I vedtaket fra Aetat sto det nemlig at jeg var innvilget dagpenger fra første dagen jeg kun hadde 40% stilling. MEN jeg måtte beregne en ventetid på 8 uker før jeg faktisk ville få utbetalt dagpengene. Jaha, tenkte dumme jeg, da vil jeg vel få etterbetalt da. Men det er jo ikke sånn det funker! Selv om det står at dagpenger er INNVILGET fra en dato, så vil det på byråkratisk si at dagpengene ikke vil bli beregnet før etter 8 uker. Ok, ja, jeg var naiv som trodde annet, men nå visste jeg i hvert fall NÅR jeg ville begynne å få dagpenger. Men den gang ei………..
Etter at 9 uker hadde gått, tok jeg kontakt igjen, for å høre om når betalingen ville finne sted. Jeg sendte en mail som jeg aldri fikk svar på. Etter nesten en uke (altså 10 uker totalt) sendte jeg en purring. Endelig, dagen etter purringen fikk jeg svar: - Det gjenstår forlenget ventetid med tre uker fra 04.09.06
Det var det eneste som sto i mailen, ingen forklaring på hvorfor. Jeg ble så forbannet!! Sendte med en gang en krass mail og spurte om jeg kunne få forklaring på hvorfor, hva det var meningen jeg skulle gjøre i mellomtiden og hvorfor i all verden det tok over en uke å sende meg en lusen linje på mail. Jeg regner med at jeg er nødt til å henvende meg til sosialkontoret nå da, selv om de faktisk har en behandlingstid på tre uker. Hva blir egentlig forventet at jeg skal leve av i mellomtiden når dagpengene er det jeg har regnet med? Noe må jo jeg også få betalt regninger med og inntekt i en 40% stilling dekker ikke akkurat de utgiftene jeg har. Og at det skal være nødvendig å henvende seg til sosialkontoret for å få penger som dekker straffeperioden fra Aetat når pengene likevel går over DET SAMME BUDSJETTET?!?!?!?!? Og Statsbudsjettet da, men likevel. Og hvorfor må jeg vente i ytterligere fire uker på at utbetalingen av dagpenger skal settes i gang?
Moralen må bli: FLYTT ALDRI TIL DISTRIKTET MED MINDRE DU ALLEREDE HAR FÅTT JOBB!! Ellers blir du nemlig bare straffet for det. Det skal tydeligvis ikke på noen måte legges til rette for deg som nyinnflyttet i en distriktskommune, med mindre du allerede har en jobb.

Telttur på Øyerfjellet

Dagens fjelltur

Dagens fjelltur gikk over tre fjelltopper og varte i nestem fem timer. Deilig vær og herlig natur og høstfarger som er i ferd med å vise seg frem.