Jeg visste det!

Og nå er det endelig bevist:

You scored as Faerie. Faerie: Aren't you a cute little flying person? Faeries are earth spirits. They live among each element completely hidden. They have cousins called Pixies. Pixies however, are very mischevious. They enjoy tormenting other creatures for fun. Little pranksters.. I hope you never meet one. Pixies have a bad reputation for finding a creature and clinging to them until death. Faeries can be somewhat close to a Pixie, but mostly they are loving, playful, and carry with them a child-like enthusiasm for life. Hide among the pedals of a Daisy, you are a Faerie.

What Mythological Creature are you? (Cool Pics!)
created with QuizFarm.com

Fredag kveld

I MiniMacen: Hex, sesong 2
I munnen: Cadbury´s Milk Chocolate
Ute: snø
Inne: fyr på peisen
Kunne ikke vært bedre!

Kaldere..........

Naboen kom med mer ved og lurte på om jeg var kald......... Du vet, den holdningen som sier at jeg er en bortskjemt byjente som aldri har opplevd en skikkelig vinter før. Pakket inn i hyggelige fraser selvfølgelig, men det var den følelsen jeg satt igjen med. Innrømmer at jeg har vært kald jeg, men det er nå gjerne litt kaldt i et hus da! Om jeg ikke går med t-skjorte i 10 minus, så viser det jo bare at jeg er ganske så normal spør du meg! Så jeg klagde over kjøreforholdene i stedet, fisker etter sympati vet du! Det var en annen ting naboen ikke skjønte, at jeg synes det skulle være problematisk liksom. Vel, han kjører jo traktor, en farkost som veier ett tonn eller mer. Så kommer jeg i Lille Fiol som veier sånn ca 10 kilo, med meg i førersetet. Og veien er dekket av is og hardpakket snø, riller og dype spor. La oss si det sånn at jeg er glad veien er bred nok til to biler, for jeg bruker hele bredden! Skjener fra den ene siden til den andre, mens bakparten sklir over til motsatt grøft i svinger hvor jeg har den uansvarlige farten av 30 km i timen. Så kom det endelig litt mildvær da og veien ble forvandlet til slush, et så tykt lag at lette Lille Fiol bare seilte oppå. Da var det trygt kan du tro! Overhodet ingen kontroll! Men har man traktor så er det klart at alt går knirkefritt, kanskje bare litt vanskelig å skulle kjøre traktor til byen for å handle.... Og jeg tror jeg ville hatt parkeringsproblemer skulle jeg kjørt traktor til jobb i Oslo!

Shopping

Jeg shopper uten å tenke på konsekvensene. Har kjøpt to lamper. Egentlig en skjerm som er helt fantastisk fin og en annen lampe som er helt ubrukelig å bruke over spisebordet da vi ikke har kontakt i taket og ledningen er altfor kort til å gå ned til gulvet...... Tenkte vel ikke jeg på!! Lampa var bare så utrolig fin den! Men ved å klippe den gamle ledningen til, tape jordledningen som det ikke var plass til i sukkerbiten og ta noen snarveier, så har vi ordnet det så den virker. Nesten i hvert fall. Jeg må kjøpe en form for stopper sånn at jeg kan få hengt opp den nye og tunge lampa. Lampeskjerme har jeg ikke funnet noen ordning på ennå, det er også en hengelampe til å ha i taket og jeg har det perfekte stedet for den. Men akkurat den kroken har ingen kontakt, ikke ved gulvet og ingen uttak i taket. Der må vi også finne en lur løsning, sikkert kjøpe noe mer. Shoppingen min fordrer egentlig bare flere innkjøp den!

I morgen skal jeg også shoppe. I hvert fall se om jeg finner sultaner og muscovado sukker. I Lillehammer. Særlig. Men jeg tror jeg kan være heldig i en av de to (eller tre) innvandrerbutikkene som finnes. Jeg håper i hvert fall det! Skal lage en del engelske julekaker, blant annet Mince Pies og Eccles cakes. Og kanskje en Christmas Cake. Christmas Pudding kommer jeg til å kjøpe, den er jo håpløs å lage, skal dampe i 8 (ÅTTE!!) timer blant annet. Liksom min jobb nå, å videreføre baketradisjonene etter mormor. Og da er det litt av hvert som skal være klart til jul!

Takk og lov er julekortene ferdig.

Spøkelseshus

Det er rat hvordan man ikke hører lyder i et hus når man ikke er alene. Jeg hører nemlig ingenting. Bortsett fra når jeg er helt alene om natten, som jeg skal være i morgen. Jeg kommer ikke til å sovne før langt på natt, alt av knirkelyder, skraping, susing og dunking kommer til å være tydelige bevis på at jeg ikke er alene likevel. Men når jeg ikke ser noen eller noe, så er det klart at det er spøkelser eller usynlige monstre (som IKKE er vennligsinnede!!). Blir nok til at jeg kikker en ekstra gang under senga og har samekniven innen rekkevidde!! :o)

Svigers

Middagsselskap for svigers. Helstekt indrefilet med oksehale- og jordskokkragu, rødvinssaus og braisserte poteter. Namnamnamnam!! Mye jobb, men en absolutt suksess!

Hva er det med Ikea?

De klarer å levere et helt kjøkken for 450 kroner. Men skal du få en stakkars hylle levert hjem (som er for lang for den lille bilen min) så tar de over 1200 kroner. Og ikke får du den dagen etter en gang, eller den samme uka eller uka etter. Jeg har ventet i snart tre uker og ikke hørt en jævla dritt!! Har klagd og klagd og snakket med arrogangte og sure selgere. Jeg vil ha pengene mine igjen!! Aldri i verden om jeg ville ha betalt så mye penger om jeg hadde visst at det skulle ta så lang tid. De burde vært pålagt å fortelle om leveringstid og ikke gi deg en kvittering som sier en dato som de senere påstår ikke stemmer. Det er best de blar opp disse pengene litt vel kvikt, eller så kommer jeg på besøk med et balltre!!

Snø!!

Her er det mye snø!! Vinteren har kommet og det er klart for skigåing, snowboarding, trugeløp, aking, bygging av snøhuler og snølykter, englelaging og ikke minst - SNØMÅKING!!

Ble stille en stund nå, følte at jeg ikke hadde noe å skrive, hadde bare ikke lyst eller ork. Humøret har bedret seg litt og jeg tror jeg skal klare å klore ned noen ord fremover.

Slutten

En epoke er over, i hvert fall i livet mitt.
Brått slutt. Trist slutt. Og hun er aldri mer.

Et hus jeg aldri mer vil besøke
En seng jeg aldri mer vil sove i
Blomster jeg aldri mer vil beundre
En hage jeg aldri mer vil jobbe i
Et kjøkken jeg aldri mer vil trives i
Matlaging jeg aldri mer vil ta del i
Smaker jeg aldri mer vil kjenne
Latter jeg aldri mer vil høre
Smil jeg aldri mer vil se
Prat jeg aldri mer vil dele
Kinn jeg aldri mer vil klemme
Hender jeg aldri mer vil holde
Et liv jeg aldri mer vil nyte
Et menneske jeg alltid vil huske

Jeg savner deg, mormor.

Jeg prøvde å fange regnbuen..........

.......men den er ganske flyktig!!















Været i dag.














Klematisen blomstrer igjen............ (Ja, jeg vet, et dårlig bilde. Hastverk er lastverk osv.)

Høflighet

Hva er det med nordmenn og høflighet? Eller mangel på høflighet? Eller, ikke minst, klagingen over mangelen på høflighet? Er virkelig nordmenn så uhøflige? Har ikke de fleste vært høflige ved flere anledninger? Alle har sikkert opplevd uhøflige mennesker, men jeg tror også de fleste har vært uhøflige en eller annen gang. Selv de som klager så voldsomt over uhøfligheten til alle andre. Har du alltid vært høflig? Ikke avbrutt noen annen mens de har pratet, ikke lagt på røret når en slitsom selger ringer , ikke baksnakket noen, klagd over gaver du har fått, gått rett forbi en tigger som har bedt om penger, latt være å hjelpe en narkoman som ligger på gata, ikke gitt setet ditt til en alkis på trikken? Alt dette er jo å være uhøflig! Like mye som å ikke gidde å reise seg og gi fra seg setet til en høygravid dame på bussen. Hva om du er ung og ser sprek ut, men har hatt en slitsom dag på jobben, nettopp fått mensen og sliter med ryggproblemer, er det da uhøflig å ikke gi fra seg setet sitt? Jeg kan være enig i at køkulturen i Norge ikke akkurat er på sitt beste, men jeg kan ikke påstå at den er verdens verste. Alle vil jeg tro, har opplevd også elendig køkultur i andre land, eller mangel på høflighet. Og ingen skal få meg overbevist om at de ALLTID er høflige. Jeg innrømmer villig vekk at jeg er uhøflig ved flere anledninger. Jeg kan avbryte en selger og si at jeg ikke er interessert. Jeg er flink til å være døv når en selger prøver å stoppe meg på gata eller når en tigger ber meg om hjelp. Jeg må innrømme at jeg har gått forbi narkomane som ligger på gata eller på en benk i parken. Jeg kan fort bli sur og kommentere køsniking, elendig kundeservice og folk som dytter deg fremover ved kassa på Rimi, og jeg gjør det ikke på en høflig måte! Samtidig kan jeg stoppe og snakke med den gamle damen som så gjerne vil hilse på Leo, hjelpe den gamle mannen med krykkene, handle for naboen som er for syk til å gå ut på egen hånd, gi fra meg setet til en jeg mener virkelig trenger det (selv om jeg som de fleste andre som har prøvd dette, har opplevd å få sure miner tilbake), levere hittegods, hjelpe med barnevogner og rullestoler og si takk i butikker. Og sånn tror jeg de fleste er, litt av begge deler, alt etter situasjonen. Når det gjelder køkultur, så er den et kapittel for seg. Det samme er egentlig kundeservice i butikker, banker, offentlige etater osv. Men det bunner kanskje ut i høflighet det også. Og der merker jeg stor forskjell på by og land. Går du i butikken her, så er de overstrømmende og elskverdige og prater gjerne med deg selv om de aldri har sett deg. I Oslo får du sparken om du prater for mye med kundene, da er du nemlig ikke effektiv nok. I banken lokalt får jeg så mye bedre service enn i noen bank i Oslo og det selv om jeg ikke kjenner de bankansatte. Her hilser søppelmannen på deg når han kommer for å tømme, går du tur langs veien hilser både biler og andre som passerer. Nå er ikke alle på landet superhyggelige heller, men jeg vil uansett påstå at ved mindre forhold og på mindre steder, så er folk hyggeligere og derfor mer høflige. Kanskje kommer uhøfligheten av at folk er sure, sure over å trykkes sammen i for få t-banevogner i rushen, sure av for mange mennesker, for mange biler, for mye eksos og alt for mye bråk. Sure over søppelet som flyter, sure av en trist jobb, sure av vold og kriminalitet eller rett og slett sure av livet sitt. Jeg tror at folk som er blide og hyggelige generelt er mer tilfredse med livet og kanskje derfor er mer hyggelige. Jeg har ingen definisjon på å være hyggelig, men det har kanskje du? Nå skal jeg ut og kanskje være hyggelig dersom jeg møter noen mennesker på min vei!!

Feminisme

Det er flere ting jeg lurer på når det gjelder kvinnelige blogger. Veldig mange av dem er feministiske. Om ikke det er formålet med bloggen, så er det i hvertfall tydelig at disse jentene ikke lar seg pille på nesen (et søtt uttrykk!). Og da lurer jeg på om det bare er tilfeldig at de norske jentebloggene jeg leser, har en feministisk undertone, eller om det faktisk er sånn at de fleste norske jenteblogger blir skrevet av feminister. Og samtidig er det mange av disse jentene som liker serien BuffyThe Vampire Slayer. Som selvfølgelig er verdens beste tv-serie! Og hva kommer det av at bloggerne liker Buffy? Det er en serie med sterke kvinnelige roller som virkelig kan slå fra seg. Men jeg får meg liksom ikke til å tro at det er hovedårsaken til at mange bloggere liker Buffy. Jeg vet i hvert fall at det er ganske mye annet som appellerer til meg i tillegg til at hun virkelig kan SLÅSS! Og selv om jeg ikke ser på meg selv som en feminist, så må jeg også innrømme at jeg har en feministisk tankegang på mange områder. Kanskje er det derfor jeg liker BUFFy så godt? Men hva da med gutta som også liker Buffy? Hm, anyone?

Bakdel...

Ulempen ved å bo på landet er blant annet atjeg ikke er i Oslo i morgen, fredag 6. oktober. Da møtes bloggdamene på Dattera til Hagen for å drikke øl (Beer.Good) eller vin og snakke bloggsaker og sikkert mye annet også. Skulle gjerne vært der, men hadde liksom ikke planer om å ta meg en tur til Oslo denne uka. Men jeg håper denne bloggaftenen inspirerer til gjentakelse, gjerne en fredag jeg faktisk er i byen! Og jeg gleder meg til lese de forskjellige referatene som jeg regner med vil bli publisert i løpet av helgen. Så langt er det følgende flotte jenter som ta seg en øl eller to eller flere i morgen kveld: Vampus, Mihoe, Drusilla, Tiram, Prinsesse Lea, Kari Jaquesson, Gerður Jónsdóttir, Marion, Ingrid Baltzersen, Delirium, Androida, Lindkvist, Lotten og Christin Aamodt. Noen av disse bloggene har jeg lest, noen hender det jeg leser ofte, mens andre har jeg aldri vært innom, eller hørt om. Noe jeg kan endre på nå selvfølgelig! Og dersom det mot formodning skulle være noen som leser bloggen min, så oppfordrer jeg dere til å ta dere en tur på Dattera til Hagen i morgen. Dersom dere er av det feminine kjønn selvfølgelig. Og blogger litt i tillegg. Nå synes jeg mange av jentene som skal drikke øl (Beer.Good) i morgen, er ganske fremtredende i den norske bloggsfæren, og jeg må være den minst leste bloggen av alle, så jeg må innrømme at jeg ville følt med litt underlegen i det selskapet. Men forhåpentligvis ville det blitt både artig og lærerikt! Hadde det bare ikke vært for at jeg ikke bor i gåavstand til Dattera til Hagen, eller i gåavstand til sentrum eller i gåavstand til Oslo i det hele tatt. Jeg bor jo ikke i gåavstand til en butikk en gang, så jeg har dessverre litt problemer med å være tilstede i morgen. Men som sagt, jeg håper på en neste gang! Så får jeg heller bruke fredagen på å prøve å skaffe meg noen lesere og skrive en post eller to. BEER. GOOD. (Og for de av dere som ikke kjenner igjen uttrykket, så er det selvfølgelig fra verdens BESTE tv-serie!).

Mødre og bursdag og sånn

Moren min ble 57 denne måneden. Jeg har ikke sett henne siden hun hadde bursdag og jeg vet ikke hva jeg skal gi henne. Hun er ikke så vanskelig å finne noe til, egentlig. Det er mange ting hun ønsker seg, men jeg klarer ikke å komme på en eneste ting. Tror denne friske lufta på bygda dreper hjernecellene mine. Nei, det er vel neppe den friske lufta, men heller all gjødslinga fra gårdene rundt. Du vet, kjemikalier og gift og sånn! Ikke bare hukommelsen i forhold til hva hun ønsker seg, men jeg har blitt utrolig slapp i forhold til å holde meg oppdatert på nyheter utover det minimale og lite informative du får gjennom TV. Før leste jeg en mengde nyhetsmagasiner, norske og utenlandske aviser og en mengde internasjonale blogger. Men nå har jeg visst gått helt i hi. kan sikkert unnskylde meg litt med at Narvesenkioskene i Lillehammer ikke akkurat har det beste utvalget.... Men det er en stakkars unnskyldning. Jeg er jo i Oslo hver eneste måned! Og ikke er det noe i veien med å abonnere heller! Og når jeg til og med har tilgang til nettet så burde det ikke være noe problem. Jeg får riste meg selv i nakkeskinnet og skjerpe meg! Jeg som hadde høytflyvende planer om å kanskje engasjere meg i lokalpolitikken!! Og lokalavisene!!

Nærmer seg natt og jeg er i ferd med å gå til sengs. Sitter på rommet mitt med vinduet åpent og smugrøyker. Min kjære ligger og sover, han står jo opp så tidlig! Mens jeg kan sitte og nyte kveldene og begynnelsen av nettene. Bekken sildrer herlig utenfor vinduet og det er egentlig den eneste lyden jeg hører fra rommet mitt. Leo har gjort ktav på kjelleren, den er hans og han er ikke nådig om vi kommer og forstyrrer han mens han ligger i dyp søvn. han klarer å gi deg et veldig bebreidende blikk og komme med et tungt sukk. - Herregud, kan jeg ikke få være fred en time en gang? Det er ikke akkurat som om jeg plager deg når DU sover, er det vel? Så snur han seg rundt mens han puster tungt og glir straks inn i drømmeland igjen.

Jeg har fått høre at jeg ser så frisk og opplagt ut. Egentlig skjønner jeg ikke det, jeg bruker ganske mye av tiden min her hjemme, i ro og mak. Greit nok at jeg har et par fjellturer i løpet av uka, men de forblåste kinnene mine roer seg jo gjerne ned etter en liten stund. Tror heller det er en sammensvergelse for å få meg til å bli her ute på landet. Det er faktisk ikke noen vits i å sette i gang denne sammensvergelsen så fort, jeg har så langt ingen planer om flytte herfra! Jeg trives, er blid og fornøyd, opplagt, har overskudd og energi og koser meg. Så ta det med ro!

Og så har vi alle de andre som hver gang jeg prater med dem spør om jeg har fått meg jobb ennå. Jeg vet ikke hvor mange jeg må si det, før enkelte kan slutte med det spørsmålet. Hvor mange ganger må man si en ting før folk faktisk får med seg det man sier? Jeg kan prate
T Y D E L I G, men det hjelper ikke så mye. Så det viser egentlig bare hvor ufattelig lite interessant det er å snakke med meg. Ingenting av det jeg forteller blir husket! Jeg har i hvert fall ingen planer om å se meg etter jobb med det første. det var det som var hele hensikten med å flytte hit, at jeg kunne ta det roligere, slappe av, lade opp, finne ut hva jeg EGENTLIG vil bli når jeg blir stor. Slippe stresset, maset, slitet , slappheten og migreneanfallene. Så langt har det fungert, men for hver gang noen spør meg om jeg har fått meg jobb ennå, så er det ikke bare irritasjonen som vokser, men også den dårlige samvittigheten. Jeg burde kanskje få meg jobb, tjene mer penger, bidra mer til samfunnet og den felles økonomien. Jeg burde kanskje søke på jobber og ikke nyte livet som jeg har det i dag. Jegburde kanskje få meg jobb og ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg går delvis arbeidsledig. Jeg burde kanskje få meg en jobb slik at min kjære kunne trappe ned sin jobbing....Selv om den dårlige samvittigheten vokser, så føler jeg meg ikke helt klar til å jobbe fulltid ennå. Hadde håpet å i hvert fall kunne vente til neste år. Å slå litt rot først. Å komme helt i orden i huset først. Å ha planene for hagen ferdig. Å ha fritidsaktivitetene innarbeidet som rutiner først. Jeg håper jeg klarer å undertrykke den dårlige samvittigheten noen måneder til. Og jeg håper jeg slipper å få det spørsmålet flere ganger!!

Straffen for å flytte til distriktsnorge

Det skal ikke være lett å flytte ut av storbyen og inn i ei lita bygd på landet. Selv om du får standard velkomstbrev fra kommunen i posten, blir du straffet for valget du har tatt. I hvert fall blir jeg det. Samboeren min er fra Gudbrandsdalen og klarte ikke lenger å bo i Oslo. Han fikk seg jobb på Lillehammer og pendling viste seg etter hvert uholdbart for oss begge. Vi ville finne oss et sted å bo i nærheten av Lillehammer, oppfylle en liten drøm om eget hus med hage. Jeg var så heldig å kunne beholde 40% av jobben min, ved å jobbe hjemmefra og dra inn til Oslo og jobbe et par dager annen hver uke. Det er ikke fryktelig mange stillinger ledig som er kun 60% så vi er selvfølgelig avhengige av dagpenger for de 60% jeg ikke jobber. Men det er der straffen starter.
Fordi jeg sa opp jobben min, blir jeg straffet med uteblivelse av dagpenger i 8 uker. Det spiller ingen rolle at jeg sa opp jobben min for å følge min samboer til distriktet, da han hadde jobb her allerede. Det spiller ingen rolle at det klages over fraflytting fra distriktene og tilstrømming til de store byene. Det spiller ingen rolle at jeg valgte (og var heldig nok) til å beholde 40% av jobben min, slik at jeg slapp å være 100% arbeidsledig. Det eneste som spiller noen rolle var at jeg sa opp deler av stillingen min selv. Hvorfor har ingen ting å si, det er kun stivbente byråkratiske regler som teller.
I tillegg var jeg fryktelig naiv. Må innrømme at det ikke er så ofte jeg går arbeidsledig og ikke jobber jeg i noen statlig eller kommunal etat heller, så dette typiske byråkratiske språket er ikke noe jeg helt skjønner meningen med, eller innholdet i. I vedtaket fra Aetat sto det nemlig at jeg var innvilget dagpenger fra første dagen jeg kun hadde 40% stilling. MEN jeg måtte beregne en ventetid på 8 uker før jeg faktisk ville få utbetalt dagpengene. Jaha, tenkte dumme jeg, da vil jeg vel få etterbetalt da. Men det er jo ikke sånn det funker! Selv om det står at dagpenger er INNVILGET fra en dato, så vil det på byråkratisk si at dagpengene ikke vil bli beregnet før etter 8 uker. Ok, ja, jeg var naiv som trodde annet, men nå visste jeg i hvert fall NÅR jeg ville begynne å få dagpenger. Men den gang ei………..
Etter at 9 uker hadde gått, tok jeg kontakt igjen, for å høre om når betalingen ville finne sted. Jeg sendte en mail som jeg aldri fikk svar på. Etter nesten en uke (altså 10 uker totalt) sendte jeg en purring. Endelig, dagen etter purringen fikk jeg svar: - Det gjenstår forlenget ventetid med tre uker fra 04.09.06
Det var det eneste som sto i mailen, ingen forklaring på hvorfor. Jeg ble så forbannet!! Sendte med en gang en krass mail og spurte om jeg kunne få forklaring på hvorfor, hva det var meningen jeg skulle gjøre i mellomtiden og hvorfor i all verden det tok over en uke å sende meg en lusen linje på mail. Jeg regner med at jeg er nødt til å henvende meg til sosialkontoret nå da, selv om de faktisk har en behandlingstid på tre uker. Hva blir egentlig forventet at jeg skal leve av i mellomtiden når dagpengene er det jeg har regnet med? Noe må jo jeg også få betalt regninger med og inntekt i en 40% stilling dekker ikke akkurat de utgiftene jeg har. Og at det skal være nødvendig å henvende seg til sosialkontoret for å få penger som dekker straffeperioden fra Aetat når pengene likevel går over DET SAMME BUDSJETTET?!?!?!?!? Og Statsbudsjettet da, men likevel. Og hvorfor må jeg vente i ytterligere fire uker på at utbetalingen av dagpenger skal settes i gang?
Moralen må bli: FLYTT ALDRI TIL DISTRIKTET MED MINDRE DU ALLEREDE HAR FÅTT JOBB!! Ellers blir du nemlig bare straffet for det. Det skal tydeligvis ikke på noen måte legges til rette for deg som nyinnflyttet i en distriktskommune, med mindre du allerede har en jobb.

Telttur på Øyerfjellet

Dagens fjelltur

Dagens fjelltur gikk over tre fjelltopper og varte i nestem fem timer. Deilig vær og herlig natur og høstfarger som er i ferd med å vise seg frem.

Sauer er åleite dyr....

Egentlig er det ikke mye spennende å skrive om det å bo på landet. Ikke så langt i hvert fall. Kan muligens ha noe med det å gjøre at jeg ikke er veldig aktiv på landet, ikke snakker så mye med folk, ikke treffer folk egentlig, siden de eneste levende vesenene jeg ser går på fire ben. Hva skal man da skrive om? Den imaginære samtalen jeg hadde med den ene kua her om dagen i det jeg gikk forbi de stirrende øynene? Eller fortelle om den kjeftinga jeg satte i gang da jeg gikk på fjellet i går og ble angrepet av to sauer? Kan jo skjønne at de vil beskytte sine søte, illeluktende små, men hvor skremmende er det at en velvoksen sau kommer vraltende bort til deg i litt mer enn “daffe”-tempo, for så å se på deg med noe som sikkert er et forsøk på å være et advarende og skremmende blikk. Men det er bare noe med sau som ikke akkurat er fryktinngytende. Blikkene er tomme, viser ingen intelligens i det hele tatt, er om å se inn i to svarte knapper, de viser ikke annet enn ditt eget speilbilde. Ikke har de horn, ikke er de akkurat lett på tå og noe overraskelsesmoment kan det ikke påstås at de har, med den bjella rundt halsen. Og så mange mennesker som de ser på fjellet, hva i all verden får dem til å tro at jeg plutselig skulle få lyst på lammestek? Jeg bærer ikke akkurat rundt på en slaktekniv heller. Mest sannsynlig er det Leo de frykter, han er jo som en ulv i fåreklær, eller i dette tilfellet, i hundeklær. Fryktelig stor og skremmende, han rekker kanskje opp til magen på sauen hvis han strekker litt på seg. Så da er det bare å angripe som best en kan! Da setter kjeftesmella i gang vet du, jeg vil vel for faan ikke ha den illeluktende sauen eller søstera hennes bort til meg! Æsj,møkkete og jævlige, fulle av drit (ja, rett og slett!) så stinker de lang vei. Det er skremselspropaganda effektivt nok. Jeg var aldri enig i at “sauer er ålreite dyr”.
Det er sikkert mye en kan si om folk som bor på landet, men særlig fintfølende luktesans kan de i hvert fall ikke ha. Her bor de midt blant jordbrukere, med åkre på alle kanter og så langt øyet kan se. Mon tro hvordan avlingen blir best mulig? Jo, ved å spre dyremøkk utover hele jævla åkeren. Og ikke bare en gang i løpet av sesongen nei, bør nok gjøres i hvert fall en gang til! Og lukta, kjære vene, den voldsomme møkklukta river i stykker de vare neseborshårene, etser seg nedover i halsen og slår i hjel kvalmerefleksen. Lukesansen er ødelagt i flere minutter etterpå og hjernen har fått overload av lukteimpulser som prøver å bli sortert og har derfor gått i sjokk. I tillegg er det et jorde eller flere i nærheten hvor det går kyr. Og de er ikke akkurat pottetrente! Og står vinden riktig da, (har du jorder på alle sider, så hjelper det ikke hvor vinden kommer fra) så siver det en overvurdert duft av møkk mot deg, eller slår deg i trynet, alt etter som hvor sterk vinden er! Har du i tillegg en grisebonde i nærheten, så hjelpe deg, det er jammen sterkere enn noe annet du kan tenke deg! Selv om jeg har hørt at hønsemøkk skal være det verste….. Uansett, det går ikke å ha en fintfølende nese i dette landskapet!